«Hjemmelaget» norsk syltetøy av polske bær

Syltetøy basert på juks og villedende markedsføring

Når industrigiganten Orkla sender artig reklamefilm i beste sendetid på TV med søte eldre damer som rører syltetøy, bør varsellampene blinke.

Syltetøy laget på utenlandske bær

Rett fra polske jordbæråkre via industriproduksjon til brødskiven – «Hjemmelaget» syltetøy i hylla hos Coop Extra.

Jeg var blant forbrukerne som klaget over Orkla (som eier Stabburet, Nora m. fl) sin merking til Mattilsynet. Grandiosa-pizza, syltetøy, potetstappe og surkål er blant produktene industrikjempen liker å markedsføre som «hjemmelaget». I tillegg fulgte de opp med en artig reklamefilm der en gjeng damer i sin beste alder rørte syltetøy for harde livet, mens den unge mannen i forgrunnen smilte lurt og sa at «det er jo ikke helt sånn vi lager syltetøy…»

«Nærmere natur’n kjæm du itte»

Dialektbruk i slagordet «Nærmere natur’n kjæm du itte» skal også være med å understreke dette trauste, trygge og koselige rundt syltetøyet — som da tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen i sin tid trakk i kofte når han skulle snakke litt skummelt og alvorlig om økonomi til folket. Slagordet brukes både i reklamefilmer og på Orklas hjemmeside:

Skjermdump fra Orklas hjemmeside.

Skjermdump fra Orklas hjemmeside. Hyggelig pyntet bord med langreiste bær.

Bærene er importerte

Problemet er at nærmere naturen i Polen kommer du kanskje ikke, for bærene i det norske syltetøyet er importert. Vi produserer ikke nok her hjemme, og både Stabburet/Nora og Lerum bruker utenlandske bær i jordbærsyltetøyet.

Andre bær, som skogsbær, er heller ikke fra skogen rett utenfor stuedøra. Fabrikken Polarica kjøper alle skogsbær fra Nord-Sverige og Nord-Finland. Daglig leder Tommy Innala i Polarica, som leverer bær til norske syltetøyfabrikker, sier de får mange av bærplukkerne fløyet inn fra Thailand. Svenske myndigheter har i år gitt visum til 1.300 thaier, 1.200 ukrainere og hviterussere.

— Bærplukkingen er rett og slett ikke organisert her i landet, sier administrerende direktør Jan Petter Vadheim ved Lerum Fabrikker til Nationen. Andre bær kommer som nevnt fra andre europeiske land som Polen.

I tillegg øker importen av jordbær og bringebær. Kvotene for jordbær til industrien ble økt med 500 tonn i 2014, og med 400 tonn for bringebær — en total import av jordbær på 3900 tonn. Mattilsynet åpnet derfor i 2014 for import av utenlandske jordbærplanter, for å øke produksjonen her hjemme.

Villedende, sier Mattilsynet

— Vi mener det er villedende overfor forbrukerne å bruke begrepet «hjemmelaget» når det er produsert på fabrikk, sier seksjonssjef Ingvild Tømmerberg Sletta i Mattilsynet Indre Østfold og Follo til Aftenposten i januar. Mattilsynet mener bruken av ordet hjemmelaget er villedende.

Orkla har anket, og har blant annet brukt følgende argumentasjon: Orkla begynte å bruke «hjemmelaget» om syltetøyet i 1997. De benyttet dette ordet fordi de mente at produktet skite seg vesentlig fra eksisterende produkter på markedet med høyere innhold av bær og kvalitet.

Kan aldri bli like sunt som hjemmelaget

Ernæringsfysiolog Camilla Andersen i Somebody.no mener produkter som markedsføres som «hjemmelaget» aldri kan bli like sunne eller like gode som de du lager hjemme.

— Hjemmelaget blir det først når du lager det selv! Når industrien skal lage såkalt hjemmelaget, må de uansett ta hensyn til holdbarhet. Produktene som markedsføres som hjemmelaget er så langt fra hjemmelaget, sier hun til Side2.

Orklas anke skulle behandles av Mattilsynet i februar, men fortsatt finnes syltetøyet i butikk merket på samme måte. «Hjemmelaget», av utenlandske bær. Det siste roper de ikke så høyt om.

Løsning: Lag syltetøy selv av norske bær. Det er ikke vanskelig, og du kan justere sukkermengden kraftig ned. Oppskrift kommer!

LES OGSÅ: Slik lurer matprodusentene oss

Har du lest disse sakene?

Annonse

Leave a comment