Slik lurer matprodusentene oss

Unngå disse fellene når du handler mat

Matbutikkene og matprodusentene har flere jokere i ermet når det gjelder å lure oss når vi handler mat. Hvilke av disse 5 triksene lar du deg lure av?

Bakerivarer

Ekte nystekt brød hos bakeriet. Så langt unna butikkbrød det er mulig å komme. Foto: Andrew Gerken/Pixabay

1. «Nybakt» brød

Mmmm, det lukter herlig nystekt brød og boller. Og magen rumler. De nystekte brødene er derimot ikke så nye som vi tror. Det står selvsagt ingen baker på bakrommet og svinger surdeigen. Bakevarene kommer halvstekte og fryste til butikken, der de tines og stekes ferdig etter behov.

Metoden heter «Bake off», og de halvstekte brødene produseres i land som Litauen, Polen, Frankrike, Tyskland og sjokkfryses slik at aldringsprosessen stoppes, avslørte VG for et par år siden da de testet brødene. Samme artikkel kan fortelle at flere supermarkedkjeder innrømmer at metoden gjør at brødene kan holde seg opptil ett år. Brødet som lukter så himmelsk nystekt, kan derfor være produsert et sted i Europa for et år siden. Selv om brødet heter «Steinovnsbakt flerkornbrød» er jeg redd det aldri har sett snurten av en steinovn.

Mange av disse produktene er heller ikke de sunneste, og kan også være tilsatt enzymer eller melbehandlingsmidler (E300, askorbinsyre) som gir deigen mer volum eller lengre holdbarhet.

Løsning: Styr unna butikkbakte brød, spesielt hvis det ikke er mulig å se varefakta/ingrediensliste. Sjekk emballasjen nøye for grovhet, melblanding osv., og velg norske produsenter og bakerier. Bak brød selv, da vet du nøyaktig hva du spiser.

2. «Nypresset», «ferskpresset» eller «premium» juice

Det står ingen i butikken og presser appelsiner for harde livet og øser over på papp så du kan ha fersk juice til søndagsfrokosten. Regelverket gir ingen konkrete definisjoner på hva som kan kalles «fersk» juice, annet enn den sedvanlige merking skal ikke være villedende. Hvis juicen er laget av konsentrat, har vært fryst eller pasteurisert er det juks å kalle den fersk eller nypresset. Pasteurisering brukes blant annet for å forlenge holdbarheten, og i prosessen varmebehandles juicen som ødelegger enzymene i juicen samtidig som mineral- og vitamininnholdet synker.

Pasteurisert butikkjuice er rett og slett død juice, mens den du presser selv er levende og full av livskraft, sier tidligere ernæringsrådgiver Carina Hultin Dahlman til Tara. Hun holder foredrag og har skrevet bok om juicing. TV2 skriver at butikkjuicen kan ha vært frosset i opptil et år. I Sverige har Tropicana lov til å kalle juicen sin for ferskpresset, selv om den har vært frosset i ti-tolv måneder. I Norge heter samme juice premium.

Da det ble lov å kalle juicer som har vært frosne for ferskpresset, skiftet de virkelig ferskpressede juicene navn til nypresset. Tropicana, som ikke lager juice av konsentrat, reklamerer på sine norske hjemmesider med at appelsinene presses innen 24 timer etter plukking. Hvor lenge siden er det, til du står der med pappen i hånda? Det blir som om produsentene av bake off brødene skulle skryte av at brøddeigen ble satt 24 timer etter kornet ble høstet. At brødene så blir halvstekt og fryst i mange måneder, er en helt annen sak. Tropicana pasteuriserer også sine juicer. Tropicana er forresten ett av merkene til det bittelille selskapet PepsiCo, som eier Pepsi, Lay’s potetgull, Lipton og andre kjente varemerker.

Og du, den juicen du ser i plastbeger hos f.eks Espresso House, er såkalt premiumjuice.

Løsning: Press juicen selv. Med en juicepresse går det raskt å presse juice til hele familien – det er også lov å bruke fruktkjøttet.

Hjemmelaget, mener Orkla. Nei, mener Mattilsynet.

Hjemmelaget, mener Orkla. Nei, mener Mattilsynet. Skjermdump fra Orkla, og noen av de omtalte produktene.

3. «Hjemmelaget» pizza, potetstappe og surkål

Grandiosa-pizza, syltetøy, potetstappe og surkål er blant produktene industrikjempen Orkla liker å markedsføre som «hjemmelaget».

— Vi mener det er villedende overfor forbrukerne å bruke begrepet «hjemmelaget» når det er produsert på fabrikk, sier seksjonssjef Ingvild Tømmerberg Sletta i Mattilsynet Indre Østfold og Follo til Aftenposten i januar. Mattilsynet mener bruken av ordet hjemmelaget er villedende. Orkla har anket, og har blant annet brukt følgende argumentasjon: Orkla begynte å bruke «hjemmelaget» om syltetøyet i 1997. Mer om syltetøyet kan du lese her.

Videre har, i følge Aftenposten, Orkla opplyst til Mattilsynet at «Grandiosa Vår hjemmelagede» ble valgt fordi den er firkantet, har gripekant og rikelig med fyll. Potetstappen er «hjemmelaget» fordi den er laget av ekte potet, og ikke pulver, mener Orkla. Nora hjemmelaget potetmos heter hjemmelaget fordi den er fryst og laget av poteter, mens andre potetmoser er laget av pulver. Samtidig opplyser Orkla Foods Norge at de mener bruk av logoene Stabburet og Nora tydelig viser at produktene er produsert i fabrikk.

— Vi har tilgode å høre fra en forbruker som tror disse produkene er laget hjemme på et kjøkken, derfor er det feil å kalle dette villedende markedsføring. Vår bruk av hjemmelaget er en referanse til smak og ikke produksjonsmetode, sier Stokken.

Joda, de fleste skjønner nok at produktene ikke er hjemmelaget. Problemet er bare at argumentene om at smak skal være god nok grunn til å kalle produktet hjemmelaget, faller på sin egen urimelighet. I alle fall hvis du har laget pizza selv!

4. «Røkt» mat

Røkt skinke, bacon eller annen røkt mat er veldig godt. Men hvem gidder vel å ta seg bryet med å røyke produktet skikkelig? Da er det mye enklere å tilsette røyksmak i produktet, gjerne sammen med vann som pumpes inn, og vips kan du selge produktet som røkt – eller bare bruke røyksmaken som erstatning for manglende råvarer. Se på pakken om det står «røykaroma» med bitte små bokstaver, da vet du at det er bare juks.

Findus' ekte spanske paella.

Findus’ ekte spanske paella. Skjermdump.

5. Rester fra industrien på tilbud

Kjøpe middag? Se nøye på ingredienslista på ferdigmatpakkene med glansede bilder på forsiden, enten du står over frysedisken eller kjøledisken. I middagen kan det skjule seg råvarer av lav kvalitet som pakkes pent inn i saus, krydres godt og selges billig. Hvis ingredienslista ser ut som en oversikt over kjemi du ikke skjønner noe av, i kombinasjon med stabilisatorer, stivelse, hvetefiber, aroma, ekstrakter, vann, store mengder salt osv. er det god grunn til å være skeptisk.

Et tilfeldig eksempel fra en velkjent produsent: Findus Food services (storkjøkken) sin «Ekte spanske paella» på bildet over, som ville fått de fleske spanjoler til å hyle. Hør bare her – og legg merke til sukkertypene:

Kokt ris 52% (her betaler du for ris, med andre ord),
renskårne filetbiter av Alaska Pollock (Theragra chalcogramma) 8%,
vann,
tomater,
stekt kyllingbryst 6% (kyllingbryst, druesukker, rismel, salt, palmeolje),
stekt løk (løk, rapsolje),
chorizopølse [svinekjøtt, storfekjøtt, storfefett, salt, druesukker, krydder (bl.a. hvitløk, paprika), krydderekstrakt, antioxidant (E301), konserveringsmiddel (E250), bakteriekultur],
erter,
reker 3,5%, (det er så lite reker og fisk at det trengs BÅDE rekearoma og fiskearoma for å få futt i smaken)
paprika,
salt,
melkesukker,
krydder,
fiskeekstrakt,
stivelse,
druesukker,
hvitløk,
løk,
aroma,
farge (paprikaekstrakt, gurkemeieekstrakt),
sukker,
rekearoma,
fiskearoma,
gjærekstrakt,
røykaroma.

God middag!

Har du lest disse sakene?

Annonse

Leave a comment