Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Å drive en bærekraftig gård på jordas premisser

Biodynamisk idyll i California

[ Lesetid: 4 min­ut­ter ]

BIGGEST LITTLE FARM: Denne engas­jerende doku­men­tarfil­men er beviset for at et bærekraftig jord­bruk drevet i pakt med naturen og uten sprøytemi­dler er den beste løs­nin­gen.

Apri­cot Lane Farms sørover. © Apri­cot Lane Farms

Noen ganger blir man rett og slett over­be­vist om at en idé er helt rik­tig. Akku­rat den følelsen fikk jeg da jeg så den amerikanske doku­men­tarfil­men Biggest Lit­tle Farm (2018).

Uten å avs­løre for mye av fil­men, starter his­to­rien med ekteparet John og Mol­ly Chester som må fly­tte fra byen da deres omplasser­ing­shund bjef­fer så mye at de blir kastet ut fra boli­gen. De drøm­mer om et liv på lan­det, der bikk­ja kan bjeffe så mye den vil og mat­in­ter­esserte Mol­ly kan dyrke omtrent alt som finnes av råvar­er.

Ved hjelp av en investor klar­er de to å få kjøpt Apri­cot Lane Farms, 200 acres jord­bruk­sland i Cal­i­for­nia som lig­ger mer eller min­dre brakk. Jor­da der er nesten bare støv, så tørt er det, og det er endeløse rad­er med gam­le fruk­t­trær så langt man kan se. Nabogår­dene lig­ger øde, dri­vhusene og anleggene der er for­latt. Det vis­er seg raskt at flere eiere har prøvd seg på å dri­ve Apri­cot Lane Farms, men ikke fått går­den til å gå med over­skudd.

Grisen Emma er blitt pen­sjon­ist, og lever bedagelige dager på går­den til glede for besøk­ende.
© Apri­cot Lane Farms

Biodynamiske løsninger

Det ser ganske dys­tert ut. John og Mol­ly hyr­er inn en guru i bio­dy­namisk dyrk­ing, Alan York. Han har omfat­tende visjon­er, og snakker over­be­visende om hvor mange forskjel­lige planter og dyr paret trenger for at går­den skal kunne dri­ves i har­moni med naturen. Han hjelper dem å designe området, og gir råd om hvilke trær og planter de bør dyrke: Ikke minst bør de fjerne mesteparten av trærne de allerede har.

Et enormt arbeid starter. Store mengder trær fjernes, nå er det slutt på monokul­tur – det er mang­fold som gjelder. En diger markkom­post sørg­er for næring til jor­da til å beg­ynne med, og ved hjelp av en rekke arbei­dere får de plantet en rekke forskjel­lige fruk­t­trær, med grøn­ngjød­sel og andre planter attåt for å berike jor­da. Dammen – går­dens van­nreser­voar – reha­biliteres.

Etter som årene går, utvikler går­den seg i rik­tig ret­ning. Men ikke uten mot­gang, tvert imot! Trærne bær­er frukt, som raskt blir spist opp av fugler. Grisen Emma får en rekke grisunger, men blir syk. Hønene leg­ger flotte egg som kun­dene sloss om på markedet, men hønsegår­den er stadig invadert av prærieulv. Plut­selig er det enorme mengder sne­gler i fruk­tha­gen, og sultne blad­lus i kjøkken­hagen.

Kretsløp og mangfold

Men løs­ninger finnes. Når alt de har plantet vokser seg til, sauene beit­er ned ugras og kyllin­gene hakker i seg flue­lar­vene i møk­ka etter oksene, ser vi antyd­ning til et kret­sløp i prak­sis. Den enorme meng­den jor­drot­ter de har strevet med, blir nå tatt av ugler – etter å ha satt opp uglekass­er har de etter hvert 76 som hjelper dem.

Hønse­hauk slår seg ned i trærne og jager fug­lene som spiste opp fruk­ten, og så, ett år, har de ton­nevis av frukt å selge. Og det er slik vi blir over­be­vist om at å lage en gård som et eget økosys­tem virke­lig har noe for seg i framti­den.
Store sver­mer av bier kom­mer tilbake, mar­i­høn­er spis­er fornøyd av blad­lusa, og en flokk med ender mumser sne­gler som det sto om livet. Alt er fan­tastisk fotografert av John, som prak­tisk nok er natur­fo­tograf av yrke.

Det kan høres idyl­lisk ut, og det er det også til dels – men det er rike­lig med mot­gang under­veis. Det dukker stadig opp nye prob­le­mer som må løs­es.

Sauen Soula var det ingen som ville ha. Nå er hun sje­fen i flokken og har aldri vært syk.
© Apri­cot Lane Farms

Det finnes en naturlig løsning

Dyr blir syke, gjerder øde­lagt, vin­den er tøff og jam­men trues de ikke av skog­brann også. Vi aner slitet, men hør­er ingen klag­ing. Snarere en innsikt om at når man støter på prob­le­mer gjelder det å ikke miste motet, men å stoppe opp og tenke inntil du finner en løs­ning – for det finnes en løs­ning. Som at hvis du lar hun­dene passe høns og sauer så prærieul­ven ikke får tatt dem, tar prærieul­ven de plag­somme jor­drot­tene i stedet. Det er etter hvert et yrende og mang­foldig plante- og dyre­liv på går­den.

The Biggest Lit­tle Farm har (vel fort­jent) vun­net pris­er på flere film­fes­ti­valer, og gir et real­is­tisk og gripende innblikk i hvor­dan går­den lang­somt kjem­per seg fram til en posisjon der den spiller med naturen. Et bevis på dette får paret da et kraftig reg­n­vær øde­leg­ger naboenes jorder og van­n­massene raser­er alt. Ikke på Apri­cot Lane Farms. Der er jor­da helt dekket av planter, og van­net som ikke tas opp av de tørste plantene, forsvin­ner ned i jor­da som grun­nvann og fyller opp dammen i til­legg.

Går­den utvikler seg til et tilnærmet per­fekt økosys­tem i bal­anse. Rik­tig­nok må det holdes ved­like, trær må plantes om etter jor­drottenes her­jinger, men skadene blir stadig min­dre og avlin­gene større, uten at det er brukt en dråpe skadelige sprøytemi­dler.

Jordas framtid

Går­den er fort­satt i drift, de dyrk­er ser­ti­fis­erte sitroner og avoka­do, har en grønnsak­shage og beit­eom­råder, forskjel­lige frittgående dyr som bidrar til går­dens mang­fold og drift (ikke minst gjød­sel) samt 75 vari­anter av ste­in­frukt. De har omvis­ninger for inter­esserte. Forskjellen fra det tørre, øde land­skapet og den frodi­ge går­den 8 år senere, er enorm. Og over­be­visende. Mang­fold, et bærekraftig økosys­tem og økologiske/biodynamiske metoder er løs­nin­gen på jor­das prob­le­mer.


Fil­men er tilgjen­gelig på DVD og Blu-Ray, samt fra Google Films og iTunes blant annet. Se Apricotlanefarms.com eller besøk dem på Face­book.

Se trail­er her:

https://www.youtube.com/watch?v=UfDTM4JxHl8

 

Annonse
Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul