BIGGEST LITTLE FARM: Denne engasjerende dokumentarfilmen er beviset for at et bærekraftig jordbruk drevet i pakt med naturen og uten sprøytemidler er den beste løsningen.
Noen ganger blir man rett og slett overbevist om at en idé er helt riktig. Akkurat den følelsen fikk jeg da jeg så den amerikanske dokumentarfilmen Biggest Little Farm (2018).
Uten å avsløre for mye av filmen, starter historien med ekteparet John og Molly Chester som må flytte fra byen da deres omplasseringshund bjeffer så mye at de blir kastet ut fra boligen. De drømmer om et liv på landet, der bikkja kan bjeffe så mye den vil og matinteresserte Molly kan dyrke omtrent alt som finnes av råvarer.
Ved hjelp av en investor klarer de to å få kjøpt Apricot Lane Farms, 200 acres jordbruksland i California som ligger mer eller mindre brakk. Jorda der er nesten bare støv, så tørt er det, og det er endeløse rader med gamle frukttrær så langt man kan se. Nabogårdene ligger øde, drivhusene og anleggene der er forlatt. Det viser seg raskt at flere eiere har prøvd seg på å drive Apricot Lane Farms, men ikke fått gården til å gå med overskudd.
Biodynamiske løsninger
Det ser ganske dystert ut. John og Molly hyrer inn en guru i biodynamisk dyrking, Alan York. Han har omfattende visjoner, og snakker overbevisende om hvor mange forskjellige planter og dyr paret trenger for at gården skal kunne drives i harmoni med naturen. Han hjelper dem å designe området, og gir råd om hvilke trær og planter de bør dyrke: Ikke minst bør de fjerne mesteparten av trærne de allerede har.
Et enormt arbeid starter. Store mengder trær fjernes, nå er det slutt på monokultur – det er mangfold som gjelder. En diger markkompost sørger for næring til jorda til å begynne med, og ved hjelp av en rekke arbeidere får de plantet en rekke forskjellige frukttrær, med grønngjødsel og andre planter attåt for å berike jorda. Dammen – gårdens vannreservoar – rehabiliteres.
Etter som årene går, utvikler gården seg i riktig retning. Men ikke uten motgang, tvert imot! Trærne bærer frukt, som raskt blir spist opp av fugler. Grisen Emma får en rekke grisunger, men blir syk. Hønene legger flotte egg som kundene sloss om på markedet, men hønsegården er stadig invadert av prærieulv. Plutselig er det enorme mengder snegler i frukthagen, og sultne bladlus i kjøkkenhagen.
Kretsløp og mangfold
Men løsninger finnes. Når alt de har plantet vokser seg til, sauene beiter ned ugras og kyllingene hakker i seg fluelarvene i møkka etter oksene, ser vi antydning til et kretsløp i praksis. Den enorme mengden jordrotter de har strevet med, blir nå tatt av ugler – etter å ha satt opp uglekasser har de etter hvert 76 som hjelper dem.
Hønsehauk slår seg ned i trærne og jager fuglene som spiste opp frukten, og så, ett år, har de tonnevis av frukt å selge. Og det er slik vi blir overbevist om at å lage en gård som et eget økosystem virkelig har noe for seg i framtiden.
Store svermer av bier kommer tilbake, marihøner spiser fornøyd av bladlusa, og en flokk med ender mumser snegler som det sto om livet. Alt er fantastisk fotografert av John, som praktisk nok er naturfotograf av yrke.
Det kan høres idyllisk ut, og det er det også til dels – men det er rikelig med motgang underveis. Det dukker stadig opp nye problemer som må løses.
Det finnes en naturlig løsning
Dyr blir syke, gjerder ødelagt, vinden er tøff og jammen trues de ikke av skogbrann også. Vi aner slitet, men hører ingen klaging. Snarere en innsikt om at når man støter på problemer gjelder det å ikke miste motet, men å stoppe opp og tenke inntil du finner en løsning – for det finnes en løsning. Som at hvis du lar hundene passe høns og sauer så prærieulven ikke får tatt dem, tar prærieulven de plagsomme jordrottene i stedet. Det er etter hvert et yrende og mangfoldig plante- og dyreliv på gården.
The Biggest Little Farm har (vel fortjent) vunnet priser på flere filmfestivaler, og gir et realistisk og gripende innblikk i hvordan gården langsomt kjemper seg fram til en posisjon der den spiller med naturen. Et bevis på dette får paret da et kraftig regnvær ødelegger naboenes jorder og vannmassene raserer alt. Ikke på Apricot Lane Farms. Der er jorda helt dekket av planter, og vannet som ikke tas opp av de tørste plantene, forsvinner ned i jorda som grunnvann og fyller opp dammen i tillegg.
Gården utvikler seg til et tilnærmet perfekt økosystem i balanse. Riktignok må det holdes vedlike, trær må plantes om etter jordrottenes herjinger, men skadene blir stadig mindre og avlingene større, uten at det er brukt en dråpe skadelige sprøytemidler.
Jordas framtid
Gården er fortsatt i drift, de dyrker sertifiserte sitroner og avokado, har en grønnsakshage og beiteområder, forskjellige frittgående dyr som bidrar til gårdens mangfold og drift (ikke minst gjødsel) samt 75 varianter av steinfrukt. De har omvisninger for interesserte. Forskjellen fra det tørre, øde landskapet og den frodige gården 8 år senere, er enorm. Og overbevisende. Mangfold, et bærekraftig økosystem og økologiske/biodynamiske metoder er løsningen på jordas problemer.
Filmen er tilgjengelig på DVD og Blu-Ray, samt fra Google Films og iTunes blant annet. Se Apricotlanefarms.com eller besøk dem på Facebook.
Etter at denne omtalen ble publisert, er den å finne hos NRK! Se Det store vesle livet på gården.
Se trailer her:
Hvis ikke videoen vises over, er dette lenken til den.