Ugressmidler havner i plantenæring. Det er et samfunnsproblem som gjødselprodusenter og hobbydyrkere betaler regningen for.
‘Forby pyralider’! Uttalelsen kommer fra Niklas Vestin, Markedsjef hos Rölunda Produkter, i en artikkel hos svenske Land nr 18/22. Rölunda produserer jord og gjødsel.
Som mange har fått med seg, har rester av ugressmidler (pyralider) blitt påvist i jord og gjødsel, også i sertifiserte økologiske produkter. Vi skrev en artikkel om dette i juli 2020. Ugressmidlene blokkerer fotosyntesen og planteveksten hemmes, spesielt godt synlig er dette på tomat, potet og belgvekster.
Svenske og norske forbrukere har sagt fra i flere år allerede, og har sendt inn bilder av ødelagte tomatplanter til Mattilsynet og produsenter. Problemet har vært kjent i Sverige, og Vestin hevder at selv om skadeomfanget er begrenset sett i forhold til mengden jord og gjødsel som selges, mener han at det er et samfunnsproblem at man tillater gift som bruker så lang tid på å bli brutt ned.
Sprøytemidler fra sukkerbeter
Journalist og hobbydyrker Lena Israelsson i Sverige var tidlig ute og gjorde folk oppmerksomme på pyralidproblemet. Det samme gjorde Janne Frydenlund her hjemme (Pyralidinfo.no).
I Sverige samlet FOR (Fritidsodlarnas Riksorganisation) inn gjødselprøver fra hobbydyrkere for prøvedyrking og analyser. De identifiserte rester av pyralider i flytende gjødsel som var basert på importert vinasse fra sukkerbete — åkre som var sprøytet med ugressmidler. Selv KRAV-merket gjødsel og annen økologisk gjødsel ble det gjort funn i.
I løpet av de siste to årene ble nesten alle produkter basert på sukkerroer (vinasse) trukket fra markedet. Men etterhvert er det også påvist pyralider i produkter basert på mais og annet vegetabilsk avfall, skriver pyralidinfo.no.
Pyralider også i gjødsel fra dyr
Hobbydyrkere som satset på naturlig gjødsel fra nærmeste bondegård eller stall i stedet for å ta sjansen på økologisk gjødsel, fikk seg en stygg overraskelse. I 2021 ble det også gjort funn av pyralider i gjødsel fra høns, kyr, hester og sau, skriver Land. Dette viser at sprøytemidlene passerer dyrenes fordøyelse uten å bli nedbrutt. Bruker du talle, kumøkk eller hestemøkk i kjøkkenhagen, risikerer du sprøytemiddelskader.
Små mengder er nok
Selv om det tas analyser, har man ingen garanti: Planter har fått skader når de er gjødslet med produkter som i følge analysen skal være fri for pyralider, sier Niklas Vestin til Land. At en liten prøve er OK, betyr ikke at et større parti er pyralidfritt. Rölundas egne drivhusforsøk tyder på dette. Vestin har løsningen: «Jordbrukerne må unngå pyralider helt, eller la være å selge behandlede (sprøytede) produkter til slike formål. Men siden dyreeiere kjøper inn (sprøytet) fôr, handler det om flere ledd. Det kommer til å ta mange år før produktene er fri for pyralider», sier han.
Vi dilter etter EU
Klopyralid fikk fornyet godkjennelse i EU i fjor, og Norge diltet etter. I Sverige er det satt vilkår for bruk av klopyralid for å minske skadeomfanget. Jordbruksverket i Sverige regner med at 25 prosent av kornet i Sverige behandles med ugressmiddel med klopyralid og 5 prosent med aminopyralider. Midlene er svært effektive mot ugress, og derfor vil konvensjonelle kornprodusenter nødig slutte med dem.
Krav om forbud
I juni leverte FOR inn en skadet tomatplante og 25 000 underskrifter til den svenske regjeringen med krav om forbud av pyralider. Det rapporteres fortsatt om pyralidskader hos hobbydyrkere. Den svenske kjemikalieinspeksjonen mener det må lovendringer til for å gjøre noe med problemet. Det er kommet innstramminger for bruk av aminopyralider; der skal halm som har vært sprøytet kun brukes som fôr til egne dyr eller brennes.
| Pyralider — samlebegrep for ugressmidler i jordbruket. Brukes for ugressbekjempelse i dyrking av korn, raps, sukkerbeter. Klopyralid er det aktive stoffet i plantevernmidlene Ariane S og Matrigon 72 SG som er godkjent i Norge. Alle pyralider regnes som middels giftig for vannlevende organismer. Mustang Forte inneholder aminopyralid.
Svært små mengder skader tomater, potet, gulrøtter, salat og belgvekster. Typiske tegn er vridde, forkrøplede nye skudd. |
Pyralider i naturen
Sprøytemidler er ikke et problem bare for hobbydyrkeren. Som Janne Frydenlund skriver: De økologiske risikofaktorene dreier seg hovedsaklig om skader på vekster ved vindavdrift ved sprøyting i felt, og avrenning til vassdrag. Pyralider er svært mobile, og risikoen for lekkasje til grunnvann regnes som stor. Klopyralid og picloram anses som persistente i jord og vann, mens aminopyralid regnes som persistent i jord men ikke overflatevann.
Løsningen
Løsningen på sprøytemiddelproblematikken er selvsagt økologiske dyrkingsmetoder. Men hva skal hobbydyrkeren gjøre? Lage kompost av hageavfall og kjøkkenavfall. Lage bokashi av (usprøytet) kjøkkenavfall. Lage næringsrikt gjødselvann av nesler (oppskrift her) eller annet ugress.
Kilder: Odlamat.se (Lena Israelssons hjemmeside), Mattilsynet, Tidningen Land, Janne Frydenlunds side Pyralidinfo.no
Foto: Kajsas tomat, fått av Lena Israelsson.
