Forby plantenæring med pyralider

Risiko for sprøytemiddelrester i gjødsel

Ugress­mi­dler havn­er i plantenæring. Det er et sam­funnsprob­lem som gjød­sel­pro­dusen­ter og hob­by­dyrkere betaler reg­nin­gen for.

Ødelagt tomatlpante

‘For­by pyralid­er’! Uttalelsen kom­mer fra Niklas Vestin, Marked­sjef hos Rölun­da Pro­duk­ter, i en artikkel hos svenske Land nr 18/22. Rölun­da pro­duser­er jord og gjødsel.

Som mange har fått med seg, har rester av ugress­mi­dler (pyralid­er) blitt påvist i jord og gjød­sel, også i ser­ti­fis­erte økol­o­giske pro­duk­ter. Vi skrev en artikkel om dette i juli 2020. Ugress­mi­d­lene blokker­er foto­syn­te­sen og plantevek­sten hemmes, spe­sielt godt syn­lig er dette på tomat, potet og belgvekster.

Svenske og norske for­brukere har sagt fra i flere år allerede, og har sendt inn bilder av øde­lagte tomat­planter til Mat­til­synet og pro­dusen­ter. Prob­lemet har vært kjent i Sverige, og Vestin hevder at selv om skadeom­fanget er begrenset sett i forhold til meng­den jord og gjød­sel som selges, men­er han at det er et sam­funnsprob­lem at man tillater gift som bruk­er så lang tid på å bli brutt ned.

Sprøytemidler fra sukkerbeter

Jour­nal­ist og hob­by­dyrk­er Lena Israels­son i Sverige var tidlig ute og gjorde folk opp­merk­somme på pyralid­prob­lemet. Det samme gjorde Janne Fry­den­lund her hjemme (Pyralidinfo.no).

I Sverige sam­let FOR (Fritid­sod­lar­nas Rik­sor­gan­i­sa­tion) inn gjød­sel­prøver fra hob­by­dyrkere for prøvedyrk­ing og analyser. De iden­ti­fis­erte rester av pyralid­er i fly­tende gjød­sel som var basert på importert vinasse fra sukker­bete — åkre som var sprøytet med ugress­mi­dler. Selv KRAV-mer­ket gjød­sel og annen økol­o­gisk gjød­sel ble det gjort funn i.

I løpet av de siste to årene ble nesten alle pro­duk­ter basert på sukker­roer (vinasse) trukket fra markedet. Men etter­hvert er det også påvist pyralid­er i pro­duk­ter basert på mais og annet veg­etabil­sk avfall, skriv­er pyralidinfo.no.

Pyralider også i gjødsel fra dyr

Hob­by­dyrkere som sat­set på naturlig gjød­sel fra nærmeste bon­degård eller stall i stedet for å ta sjansen på økol­o­gisk gjød­sel, fikk seg en stygg over­raskelse. I 2021 ble det også gjort funn av pyralid­er i gjød­sel fra høns, kyr, hes­ter og sau, skriv­er Land. Dette vis­er at sprøytemi­d­lene passer­er dyrenes fordøyelse uten å bli ned­brutt. Bruk­er du talle, kumøkk eller hes­temøkk i kjøkken­hagen, risik­er­er du sprøytemiddelskader.

Sprøytemiddel skader pyralid

Små mengder er nok

Selv om det tas analyser, har man ingen garan­ti: Planter har fått skad­er når de er gjød­slet med pro­duk­ter som i følge analy­sen skal være fri for pyralid­er, sier Niklas Vestin til Land. At en liten prøve er OK, betyr ikke at et større par­ti er pyralid­fritt. Rölun­das egne dri­vhus­forsøk tyder på dette. Vestin har løs­nin­gen: «Jord­bruk­erne må unngå pyralid­er helt, eller la være å selge behan­dlede (sprøyt­ede) pro­duk­ter til slike for­mål. Men siden dyreeiere kjøper inn (sprøytet) fôr, han­dler det om flere ledd. Det kom­mer til å ta mange år før pro­duk­tene er fri for pyralid­er», sier han.

Vi dilter etter EU

Klopy­ralid fikk fornyet god­kjen­nelse i EU i fjor, og Norge dil­tet etter. I Sverige er det satt vilkår for bruk av klopy­ralid for å minske skadeom­fanget. Jord­bruksver­ket i Sverige reg­n­er med at 25 pros­ent av kor­net i Sverige behan­dles med ugress­mid­del med klopy­ralid og 5 pros­ent med aminopy­ralid­er. Mid­lene er svært effek­tive mot ugress, og der­for vil kon­ven­sjonelle korn­pro­dusen­ter nødig slutte med dem.

Krav om forbud

I juni lev­erte FOR inn en skadet tomat­plante og 25 000 under­skrifter til den svenske reg­jerin­gen med krav om for­bud av pyralid­er. Det rap­porteres fort­satt om pyralid­skad­er hos hob­by­dyrkere. Den svenske kjemikaliein­speksjo­nen men­er det må loven­dringer til for å gjøre noe med prob­lemet. Det er kom­met innstram­minger for bruk av aminopy­ralid­er; der skal halm som har vært sprøytet kun brukes som fôr til egne dyr eller brennes.

Pyralid­er — sam­le­be­grep for ugress­mi­dler i jord­bruket. Brukes for ugress­bek­jem­pelse i dyrk­ing av korn, raps, sukker­beter. Klopy­ralid er det aktive stof­fet i plantev­ern­mi­d­lene Ari­ane S og Matrigon 72 SG som er god­kjent i Norge. Alle pyralid­er reg­nes som mid­dels giftig for vannlevende organ­is­mer. Mus­tang Forte innehold­er aminopy­ralid.

Svært små mengder skad­er tomater, potet, gul­røt­ter, salat og bel­gvek­ster. Typiske tegn er vrid­de, forkrø­plede nye skudd.

Pyralider i naturen

Sprøytemi­dler er ikke et prob­lem bare for hob­by­dyrk­eren. Som Janne Fry­den­lund skriv­er: De økol­o­giske risiko­fak­torene dreier seg hov­ed­sak­lig om skad­er på vek­ster ved vin­davdrift ved sprøyt­ing i felt, og avren­ning til vass­drag. Pyralid­er er svært mobile, og risikoen for lekkas­je til grun­nvann reg­nes som stor. Klopy­ralid og piclo­ram ans­es som per­sis­tente i jord og vann, mens aminopy­ralid reg­nes som per­sis­tent i jord men ikke overflatevann.

Løsningen

Løs­nin­gen på sprøytemid­del­prob­lematikken er selvsagt økol­o­giske dyrk­ingsme­toder. Men hva skal hob­by­dyrk­eren gjøre? Lage kom­post av hageav­fall og kjøkke­nav­fall. Lage bokashi av (usprøytet) kjøkke­nav­fall. Lage næringsrikt gjød­sel­vann av nesler (opp­skrift her) eller annet ugress.


Kilder: Odlamat.se (Lena Israelssons hjemme­side), Mat­til­synet, Tid­nin­gen Land, Janne Fry­den­lunds side Pyralidinfo.no

Foto: Kajsas tomat, fått av Lena Israelsson.