Høsten er ikke bare opprydding etter sesongen og innhøsting av de siste grønnsakene. Høsten er en fin tid å plante hvitløk og stauder på, men du kan også forberede neste sesong.
Gi hagen en siste finpuss før vinteren kommer! Dette er noe av det du kan gjøre:
LØV
Det er mange småkryp som liker at du har løv liggende i hagen. Men den som har store løvtrær kan få litt mye løv, spesielt på plenen der det ikke bør ligge tjukke lag. Rak derfor sammen løv (uten å være for nøye) og legg på komposten. Du kan også lage egen løvkompost. Den lages (hvis du ikke bare legger alt i en haug) ved å dytte løvet i en sort plastsekk, helle over litt vann hvis ikke løvet er søkk vått fra før, stikke hull i sekken så det slipper til luft. Knyt igjen og legg et passende usjenert sted i hagen. Sjekkes neste år, tilfør litt fukt hvis det er tørt. Det tar år å få prima løvkompost, det er raskere å blande løvet inn med andre kompostmaterialer, hvis du har.
TA OPP GRØNNSAKENE
Gulrøtter og potet er blant grønnsakene som kan stå lenge, men begge får søtsmak hvis de utsettes for frost. Poteter kan bli dårlige av flere frostnetter. Sørg for å få dem inn, legg dem gjerne utover når du høster så de får tørke opp litt før de lagres mørkt og kjølig. Jeg komposterer ofte ‘på stedet’. Det betyr at når jeg høster inn grønnsaker, fjerner jeg stygge blader og stilker og kutter dem kjapt opp med hagesaksen og lar det ligge i pallekarmen/jorda. Meitemarken fikser resten. En enkel måte å tilføre organisk materiale på.
Det er mulig å lagre rotgrønnsaker i hagen, Datsja har en fin artikkel om dette som du bør lese!
TA INN PLANTER
Planter og løk som ikke tåler frost, må få komme inn nå. Tørk av jord og visne plantedeler og oppbevar løk og knoller tørt, mørkt og kjølig. Det er lurt å merke dem hvis du har mange forskjellige, å det ikke blir surr om våren.
PALLEKARMHAGEN
Se over pallekarmene, fyll på mer jord og vend den inn så er du klar til neste år. Dekk pallekarmene til når du er ferdig, så hindrer du ugrasspiring. Jeg gjødsler derimot ikke om høsten, da det er fare for at mye av gjødselen vaskes ut ved regn.
BESKJÆR
Er løvet borte, er det lett å se hvor du bør tynne i solbærbusker og andre busker og trær. Begynn alltid med en vedlikeholdsbeskjæring, det vil si at du fjerner alt som er dødt eller skadet før du går løs på friske grener.
DEKK JORDA
Ugraset er ofte raskere enn deg! Dekk derfor pallekarmer til så ugrasfrø ikke kommer og spirer før du får plantet til våren. Brukt det du har, fra tomme jordsekker holdt på plass med stein, til et løvdekke. Alt er bedre enn naken jord.
STAUDER
Krydderurter og andre flerårige stauder kan klippes ned, unntaket er hvis du bor i kalde områder av landet (sone 5 og høyere) der lønner det seg å vente til våren. Men hvis plantene har vært angrepet av meldugg, rust eller andre sykdommer, fjerner du plantematerialet og brenner det eller lever avfallet til gjenvinning. Du skal aldri lage kompost av planter som er angrepet av sykdommer, da risikerer du å føre sykdommen videre når komposten brukes. Samle inn frø av dine favorittplanter og oppbevar dem renset i en konvolutt.
STELL BRINGEBÆRBUSKENE
Fjern tørre og gamle stengler og stengler som bar frukt i år. Du bør ha ca. 10 (nye) grønne skudd pr. løpemeter. Du kan binde flere skudd sammen i toppen for å unngå snøskader (snøbrekk). Du kan også beskjære bringebærbusker om våren, men alt du rekker om høsten er jo topp. Hageselskapet har en fin sak om bringebær og beskjæring.
JORDBÆRPLANTER
Fjern tørre skudd og utløpere som du ikke skal ha til nye planter. Er jorda mulig å bearbeide, kan du plante om utløperne et nytt sted du vil ha jordbær, f.eks i en pallekarm. Luk vekk eventuelt ugress.
FRUKTTRÆR
Yngre plommetrær kan beskjæres nå hvis nødvendig for nå har sevjestrømmen avtatt, mens eldre trær kan du beskjære om våren. Eple og pære beskjæres gjerne i mars. Fjern skadde greiner når du ser dem. Nedfallsfrukt som ikke kan brukes (der dyr har mesket seg) fjernes og legges på komposten.
Ting å gjøre i hagen
Høsten er en fin tid å plante på, men du kan også forberede neste sesong. Så lenge jorda er fri for snø og tele, kan du få gjort mye i hagen. Grav opp til nye bed, dekk jorden med duk, løv, bark eller plast for å hindre ugress å spre seg hvis du ikke skal plante før til våren. Leirjord er fin å spavende om høsten, da den ofte er for våt om våren. Eller bruk tiden til å sette opp nye pallekarmer. Gjør et kupp på Finn og skaff deg rimelige pallekarmer.
GRØNNKÅL
Holder seg utover vinteren, så du trenger ikke høste inn alt om høsten. Jeg gjør begge deler, tar inn og freser med hvitløk og fryser vekk, og lar resten stå til å plukkes fersk. Les mer om grønnkål her.
HVITLØK
Planter du i oktober-november, 10–15 cm mellomrom og 5 cm ned i jorda.
LAG KOMPOST
Har du investert i en kompostkvern, får du bruk for den nå! Høst og vår er ‘høysesong’ for hageavfall, og det du kverner opp kan du legge på komposten eller bruke til å dekke jord med, bruke som dekke i hageganger osv.
SÅ STAUDER
Stauder som krever stratifisering, det vil si en kuldeperiode, er supert å så når det blir kaldt framover. Sett pottene ute i kaldbenk, plasser dem under snøen eller dekk dem til med fiberduk og granbar.
TA VARE PÅ URTENE
Har du krydderurter du bruker mye av men ikke har fått tørket eller lagret ennå, kan du ta stiklinger. Klipp av over et bladfeste og sett en stilk i vann. Fjern blader som havner under vannskorpa, ellers kan de råtne. Har du flaks, slår de røtter (basilikum og mynte er villige) men de fleste urter holder seg ganske lenge hvis du skifter ut vannet med noen dagers mellomrom. Jeg har til enhver tid noen stilker bladpersille stående i vann på kjøkkenet. Veldig praktisk når jeg lager mat.
Grav opp urter som ikke overlever vinteren, f.eks persille som er 2 år gammel og basilikum, og plant om i potter du kan ha i vinduskarmen på kjøkkenet.