Hagekalender for juli

Juli er måne­den vi ønsker oss den flotte norske som­meren, den som ofte reg­n­er bort i felles­fe­rien. Da må vi trå til med litt første­hjelp for plantene og sørge for at de får nok næring. 

Utøy har picnic på plantene dine

Sne­gler, som­merfugllarv­er, biller, ulike mygg og andre ubedte hageg­jester trenger seg på. Det eneste som nyt­ter mot fly­vende insek­ter som angriper kål og gul­rot, er å dekke med tynn hvit fiber­duk og sam­plant­i­ng. Tagetes (fløyels­blomst) beskyt­ter mot gul­rot­flue (husk at bier og hum­ler lik­er fløyels­blomst som ikke er fylte), ring­blomst er fin sam­men med kålvek­ster som grønnkål.
Planter du noen blomkarse, er det både pent og nyttig.
Sne­g­lene kan du holde tilbake med sne­gle­bånd og plukking. Av erfar­ing fun­ger­er ikke kaf­fe­grut og lik­nende triks, spe­sielt når sne­g­lene har fun­net veien til plantene. Det er vik­tig at det ikke lig­ger hageav­fall i hauger som gjør hagen innby­dende for snegler.

De røde lil­je­bil­lene går på Alli­um. Vil du ha lil­jene i fred, finn dem og knus dem. De er ekspert­er på å gjemme seg under smale blad­er. Du kan riste løk­plantene over papir eller hånd­kle under for å avs­løre dem lettere.

Snadder du kan så i juli

Du kan fort­satt så plukksalat, spinat, babyleaf-miks, red­dik og annet hur­tig­vok­sende hvis det ikke er for varmt, all salat trives godt i litt skygge. Pass på å tynne i det du allerede har sådd, og hold ugress unna små­plantene.  Det er lurt å dekke med hvit fiber­duk etter at du har sådd. Det beskyt­ter plantene mot skad­edyr, spe­sielt vik­tig på kålplanter som ruc­co­la og grønnkål og gulrot.

Er du fris­tet til å så noe men usikker på mod­ning, sjekk på frø­posen hvor mange dager du trenger for å få avling. Noen sorter kan være veldig kjappe. Urter som korian­der og dill er uprob­lema­tisk. Basi­likum kan være sær på tem­per­a­turen, ta heller stik­linger av den og sett i vann hvis været er kjølig, den rot­er seg fint i kjøkkenvinduet.

Et ekstra red­dik­tips: La red­diken gå i stokk, enten for å sam­le frøene hvis det var en god sort, eller spis bel­gene (se foto) — skikke­lig snad­der i salat eller wok.

Lag gjødselvann selv

Mye regn vasker ut næring fra pot­te­jor­da. Nå som økol­o­gisk plantenæring innehold­er sprøytemid­del­rester, er det lurt å lage plantenærin­gen selv. Alt av blad­vek­ster og andre planter som skal ha nitro­gen lik­er nesl­e­vann. Bren­nesle tar du vare på og lager miljøvennlig gjød­sl­e­vann, enten alene eller sam­men med val­urt. Klippes grovt og legges i stor bøtte der du fyller opp med vann. La stå 1–2 uker og bruk som gjød­sel spedd 1:10 med vann. Du luk­ter når blandin­gen er fer­dig til bruk! Hell evt blandin­gen (uspedd) på tomme flasker til bruk utover som­meren. Hønsemøkk bladet ut i vann og ben­mel er også fint for plantene.

Jorddekke

Fris­ter det ikke med gjød­sel­vann, kan du gi plantene næringsrikt jord­dekke i form av gress. Pass deg for alt­for tykke lag, som kan gjøre at gres­set råt­ner. Litt tørt gress i flere tynne lag er bedre. Ikke pakk plantene inn i gress, de skal ha litt luft rundt seg.

Stell av tomatplanter

Gi jevn­lig næring og vann. Pass på å fjerne tyvene (sideskudd) på tomater som ikke er busk­to­mater. Er det mye regn og fukt, risik­er­er vi syk­dom på blad­ver­ket. Følg med og fjern de ned­er­ste bladene hvis de vis­er syk­dom­stegn. Har plantene veldig tett blad­verk, kan det lønne seg å tynne litt for å slippe til luft. Men bladene har en funksjon, så alle skal ikke fjernes. PS: Noen tomat­sorter sprekker lett. Sikre deg hele tomater ved å plukke de inn når de er halvveis røde og la de modne fer­dig innendørs i papir­pos­er, det smak­er like godt og tomatene er da hele! Mer om tomater her!

Samle inn frø

Planter du vil ha flere av, tar du frø fra når frøene er modne og sår frøene høst eller vår. Frøkap­s­lene skal gjerne bli litt brune/tørre. Du kan sette en papir­pose eller fin­mas­ket nett rundt frøkap­s­lene så frøene ikke blås­er bort før du rekker å høste dem. Er det vanske­lig å se hvor og hvor­dan frøene sit­ter, kan du holde en papir­pose under og riste og klemme på frøkapse­len, mange frø vil komme ut da.
Rens frøene og la de tørke innendørs i 1–2 uker, og opp­be­var deretter frøene i små papir­pos­er (f.eks myntposer).
Jo varmere frøene opp­be­vares, jo kor­tere lev­etid har de.

Vårblomstrende løk nå? Nei.

Mange net­tbu­tikker er overivrige og leg­ger ut tilbud om løk som plantes til høsten allerede nå. Pass på å bestille hvis det er noe du veldig gjerne vil ha (de leveres ikke før senere uansett) men vent litt hvis det er van­lige sorter du skal ha tak i, det er ofte bedre tilbud litt senere.

Ta inn og tørk urter

Klipp av urter jevn­lig, de er best før de blom­str­er. Heng opp buket­ter til tørk, eller tørk urter i ovn på 30 grad­er. Lag urte­salt eller andre god­sak­er. Noen ferske urter er også helt fine å dele opp og fryse, som for eksem­pel gress­løk og per­sille. Jeg bunter sam­men sup­pekvaster og leg­ger i fry­seren, så er det lettvint å ta opp og bruke til høsten og vin­teren. Det er per­sille, timi­an, litt løp­stikke og blad­er av stangsel­leri jeg bruk­er mest.

Gress­løk kan du høste inn og tørke eller fryse. Klip­per du gress­løk­tua ned når hum­ler og bier mis­ter inter­essen for blom­stene, kom­mer det ny og frisk vekst.

Ta stiklinger av urter

… som du har sådd eller kjøpt i butikken hvis det er for sent å så nye. Noen urter er enkle å ta stik­linger av, som mynte og basi­likum.

Jordbærplanter

Fjern ugress, og bruk tørt høy eller gress som markdekke hvis du ikke har plantet gjen­nom duk. Det er vik­tig at bæra ikke blir liggende mot bakken å råtne når det er mye regn. Fjern mugne bær og bær med gråskim­mel på umid­del­bart. Fugler elsker jord­bær, dekk med nett.

Frukttrær

Tynn i fruk­tkart så fruk­ten får plass til å utvikle seg. For tunge gren­er kan også lett knekke. Fjern kart på epletrær, en avs­tand på 8–10 cm mel­lom eplekartene er en god regel. Plom­mer kan stå noe tet­tere (6cm). Tynn ved å fjerne skadde og syke kart først. Du kan også beskjære epletrær om som­meren, hvis du ser det blir for tett.

Poteter

Hypp jord eller rause lag med gressklipp så du dekker jor­da rundt potet­plantene, ellers risik­er­er du grønne poteter (som skyldes lys). Mange tidlig­poteter er klare nå. Sjekk for­sik­tig under en plante — bruk gjerne fin­grene så du ikke kut­ter potetene med spade. En god greip er fin å ha, som kom­mer langt under plantene.

Bygg insektshotell

Når det blom­str­er som mest, er det lett å se hvilke planter bier og hum­ler fore­trekker. Her er gress­løk, oregano og sol­hatt blant favorit­tene. Sett gjerne opp flere insek­thotell i hagen i nærheten av god­sak­ene. Hum­ler og bier trenger blom­strende planter, så fyll kjøkken­hagen med det. Grønnsak­ene blir også beskyt­tet av rik­tig sam­plant­i­ng. Bygg gjerne et insek­t­shotell selv, i stedet for bam­bus har du kan­skje planter med hule sten­gler du kan tørke? Naturhis­torisk muse­um har en flott over­sikt i å bygge insek­t­shotell, men du finner mange fine ideer og bilder på net­tet (sjekk Pin­ter­est!). Husk at det er mange andre pollinerende insek­ter også, som set­ter pris på et insektshotell.

 

---

TIPS TIL PRYDHAGEN

Støtt opp: Pass på høye planter som rid­der­spore, stokkros­er o.l. og gi de støtte. Bind dem opp til høye pin­ner, eller bruk innkjøpte plantestøtter.
Bruk grønn, tykk bomull­stråd eller soft-ties til opp­bind­ing, da met­all­tråd eller for tynn tråd kan skade plantesten­ge­len. Bind i liggende 8‑tall, slik at trå­den krysser seg selv.
Da unngår du at planten blir stående å gnisse mot støttepinnen.

Rosene bør følges nøye med, for blad­lusa er hissig. Den for­mer­er seg kjem­pe­fort, og pass på å spyle under­si­den av bladene med vann så du fjern­er de blad­lusene som gjem­mer seg der. Blad­er som er skadet, hardt angrepet eller øde­lagte, fjernes. Rose­blad­er med syk­dom kastes i van­lig kjøkke­nav­fall, så unngår du å spre syk­dom i hagekomposten.

Ned­blom­stret vår­løk: Nå kan du fly­tte løk som har visnede blad­er og erstat­te de med som­merblom­ster hvis du ikke allerede har gjort det.

Plant­i­ng av busker og trær: Det er bedre å plante busker og trær når det er kjøligere. Men har du kjøpt: La planten stå i en bøtte med litt vann og trekke opp vann i en halv­times tid før du planter. Bruk jord­dekke så jor­da ikke tørk­er ut, det er vik­tig med jevn van­ning når planten etablerer seg.

Gress­plen: Ikke klipp ple­nen om dagen hvis den er full av kløver, da kos­er bier og hum­ler seg med kløver og andre plenblomster.
Klip­per du ple­nen alt­for kort, gir du mose og ugress bedre vek­stvilkår. Om som­meren er det lurt å la klip­pet bli liggende i gress­ple­nen (biok­lip­ping), dette er med på å gi næring, fukt og gode vilkår for gress­ple­nen. Når gressklip­pet kom­posteres, gir det fra seg opp til 30% av den nærin­gen ple­nen behøver. Dette fun­ger­er spe­sielt bra hvis du har den type gressklip­per som ‘mol­er’ gressklip­pet ned igjen.

Vann jevnt i tørre peri­oder. Vann godt og sjeldent enn lite og ofte; Van­ner du grundig — men sjeldent — gir du røt­tene mulighet til å vokse nedover i jor­da, mens van­ner du lite og ofte, får du røt­ter helt i over­flat­en som let­tere tørk­er inn og en min­dre hold­bar plen. Innimel­lom tar du vare på gressklip­pet og bruk­er det til jord­dekke eller for å få fart i en slapp varmkompost-binge.

 

---