Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Hagekalender for mai

Dette gjør du i mai

[ Lesetid: 6 min­ut­ter ]

Mai er måne­den vi ven­ter på varmt vær, det kri­bler i hagef­in­gre over hele lan­det og mange har tatt sjansen på å plante ut egendyrkede planter i dri­vhus allerede.

Poteter Juno til lysgroing

Set­tepoteter av typen ‘Juno’, en tidlig sort.

Herding av småplanter

Vent med å plante ut små­planter til du er sikker på at det ikke kom­mer frost, og dekk gjerne disse godt til med beskyt­tende tynn fiber­duk (eksem­pel fra Plan­tas­jen).

Plantene akkli­ma­tis­eres ved å settes utendørs på varme dager, ikke midt i sol­stei­ka, og tas inn når tem­per­a­turen fall­er om kvelden. Antall timer økes etter hvert, slik at plantene ven­ner seg til tem­per­a­turen­dringer, og etter et par uker er det tryg­gere å plante dem ut.

Når faren for nat­te­frost er over plantes de ut i hagen. Dette gjelder spe­sielt lite hard­føre staud­er og som­merblom­ster, som ikke tåler kulde­grad­er. Hard­føre trær kan du der­i­mot passe på å plante nå. Kom­mer du over gode tilbud på hage­sen­tre i beg­yn­nelsen av mai, bør du fak­tisk opp­be­vare plantene innendørs om nat­ten en stund til, og grad­vis venne de til ute­liv­et.

Dette kan du så i mai

I starten på mai kan du innendørs så hur­tig­vok­sende grønnsak­er som for eksem­pel agurk, gresskar, mais og squash. Du kan så kry­d­derurter som dill, korian­der, basi­likum, samt klippe­salat (f.eks ruc­co­la). På frø­posene står det ofte “sås 4–6 uker før siste frost” så pass på dette, da det er store forskjeller i lan­det (les om kli­ma­son­er hos Hage­sel­skapet.)

Er det varmt nok i den delen av lan­det du bor, kan du starte på fri­land, i kald­benk eller i pallekarm: gul­røt­ter, sukker­ert­er, bon­de­bøn­ner, red­dik, grønnkål og spinat. Det er lurt å dekke med hvit fiber­duk etter at du har sådd. Det hold­er på fukt og beskyt­ter plantene mot skad­edyr, spe­sielt vik­tig på kålplanter som ruc­co­la og grønnkål.

Vi andre (øst­landet, inn­lan­det og nor­dover) ven­ter til (minst) midten av mai med å så noe særlig på fri­land, jor­da er sjelden varm nok og det er fort­satt fare for frost.

Prikle sådde planter

… om i større pot­ter. Se hvor­dan her. Eller se prik­ling av basi­likum her. Klipp ned sådde løk­planter til det står igjen 6–7 cm.

prikle om grønnkål

Grønnkål og andre grønnsak­er du har sådd prik­les om i større pot­ter, melkekar­tonger eller i brett, avhengig av når de kan plantes ut.

Pass på tomatplantene

Det er sent å så tomat. Jeg anbe­faler å heller kjøpe tomat­planter fra nærmeste gart­neri hvis du ennå ikke har sådd. Unntaket er hvis du kan ha tomat­planten i krukke gjen­nom sesongen, og ta den inn til høsten når det blir kjølig. Ellers risik­er­er du rike­lig med grønne tomater. Få med deg tomatskolen her!

Sådde tomater må uansett pottes om flere ganger. Sjekk at røt­tene ikke har det trangt og er på vei ut av pot­ten, da pot­ter du om. Gi jevn­lig næring når plantene er store, og sørg for å herde dem godt før de settes/plantes ut for som­meren. Pass på å fjerne tyvene (sideskudd) på tomater som ikke er busk­to­mater. Støtt opp tomat­planter når de beg­yn­ner å bli høye.

Pott om tomatplanter.

Pott om tomat­planter så de får stor nok potte.

Så sommerblomster ute eller inne

Noen kan startes inne, som blomkarse, fløyels­blomst (tagetes) og ring­blomst, men som­merblom­ster er ofte like gre­it å så direk­te. Mange er herdi­ge, og tåler lave tem­per­a­tur­er. Se på frø­posen! I mitt inn­land­skli­ma starter jeg ring­blomst, tagetes og blomkarse innendørs hvert år, det gir best resul­tat hos meg.

Sommer-og høstblomstrende løk

… som f.eks glad­i­o­lus kan plantes hvis det er varmt nok. Du kan også fly­tte tidlig­blom­stret løk og la de visne ned i fred og ro et annet sted i hagen hvis du ikke har planter som vokser fort og dekker de visnede løk­bladene. Bruk­er du plantekurv­er er det raskt og gre­it å fly­tte mange løk sam­tidig.

Ta avleggere eller del stauder

… som hos­ta, rid­der­spore og andre flerårige planter når skud­dene er 8–10 cm høye. Oregano, gress­løk, løp­stikke og andre urter har godt av å deles med noen års mel­lom­rom.

Ta stiklinger

… eller del urter kjøpt i butikken. Noen urter er enkle å ta stik­linger av, som mynte (se bilde) og basi­likum.

Stiklinger av mynte

Stik­linger av mynte pot­tet om etter at de har stått i vann i ca to uker.

Løv

… sam­ler du opp og leg­ger på kom­posten. Anlegg gjerne en kom­post nå.

Stell hageredskapene

Før sesongen er i full gang, se over hagered­skapene, slip opp blad­er og puss vekk rust og olje dem. Treskaft bør behan­dles når skaftene er tørre. Sett gressklip­peren bort på ser­vice.

Lag eget supergodt gjødselvann

.. av bren­nesle og val­urt. Bren­nesle klippes grovt og legges i stor bøtte du fyller opp med vann, ha i blad­er av val­urt hvis du har. La stå 1–2 uker. Du luk­ter når blandin­gen er fer­dig til bruk! Sil av planter­estene når du heller over på flasker, dunk eller norges­glass. Bruk som gjød­sel til de fleste planter utspedd 1:10 med vann (en liter nesl­e­vann til 10 liter vann).

Ikke vent med å luke

Det er aldri for tidlig å luke, så fjern ugres­set så fort det dukker opp. Har du store felt med jord som er udekket, eller tomme pallekarmer bør du dekke disse til med løv, plast, pre­sen­ning eller annet egnet mate­ri­ale du har for å unngå ugress­frø som kom­mer fly­vende. Bruk avis­er hvis du ikke har annet for hån­den, men disse bør du vanne litt så de ikke flyr av gårde! Et par stein­er hold­er dem på plass.

Jordbærplanter

Stell jord­bær­plantene. Fjern ugress, dekk gjerne til med fiber­duk for å gi mer varme til plantene i starten, og fjern døde plant­edel­er. Nye jord­bær­planter plantes ut når jor­da er varm.

Bærbusker

Tynn og beskjær bær­busker før vek­sten har kom­met for langt. Fjern gam­le, tørre stilk­er av bringe­bær der du har ny vekst. Ordne med støtte til busker som gjerne leg­ger seg utover, som sol­bær.

Poteter

Sett poteter til lysgro­ing. Legg dem i en eggekar­tong og la de stå lyst i om lag to uker. Bruk ser­ti­fis­erte set­tepoteter, så unngår du å spre potet­syk­dom­mer!


TIPS TIL PRYDHAGEN

Beskjæring: Vår­blom­strende busker og kla­tre­planter kan beskjæres etter blom­string, for eksem­pel syrin, for­syth­ia og klema­tis. Ros­er beskjæres når bjør­ka har museør­er, det samme gjelder mange pry­d­busker. Start med å fjerne døde og skadde gren­er (skjær vekk så nær bakken du kan, skråstilt snitt så vann ren­ner av) på alle slags busker og trær for å unngå grobunn for syk­dom o.l.

Beskjæring av rose

Rosene beskjæres med et skråstilt snitt over knop­pen, ikke tet­tere enn dette.

Kapri­fol kan tidlig vår skjæres tilbake til rundt 1 m., andre som skal beskjæres tidlig vår er: som­merfuglbusk (Bud­dle­ja), berberis, fager­busk (Kolk­witzia), buskmure (Poten­til­la), syrin­hort­en­sia (Hydrangea), høst­blom­strende spirea m.fl.
Hard beskjæring kan gjøres på sibirko­r­nell, gul­lko­r­nell (Cor­nus stolonifera), hvit­pil (Sal­ix alba) — da kom­mer det nye gren­er i frisk farge. Alle planter trenger litt gjød­sel etter beskjæring.

Plant­i­ng av busker og trær: Nå (og om høsten) før det blir for varmt, er det ideelt å plante busker og trær. La planten stå i en bøtte med litt vann og trekke opp vann i en halv­times tid før du planter.

Staud­er: Avblom­strede staud­er fra i fjor kan du klippe helt ned nå før de skyter, slik at bedene ser pene og ryd­di­ge ut. Hvis plantene var angrepet av mel­dugg, rust eller andre syk­dom­mer i fjor, bør du brenne/kaste avfal­l­et. Plant­edel­er skadet av syk­dom­mer skal du aldri legge på kom­posten, da syk­dom­men kan spre seg senere via jor­den til andre planter.

Van­ning: Når det er over fem grad­er i jor­da, kan planter ta opp vann og næring. Mange rhodo­den­dron går dukken pga van­n­man­gel om våren. Det samme gjelder bartrær, spe­sielt yngre trær er utsat­te. Vann hvis du har slike planter.

Gress­plen: Ikke her­je med ple­nen for tidlig. Er ple­nen fort­satt veldig våt, pakker du den bare sam­men når du går på den og det gir dårligere vekst. Har du mye mose i ple­nen, betyr det at ple­nen ikke trives. Plen trenger næring og sol. Rak vekk eventuelt gam­mel gress og løv du ikke rakk å få vekk i høst når ple­nen beg­yn­ner å vise tegn til liv. Til­før gjerne en top­p­dress­ing hvis ple­nen er i dårlig form.

Trenger du tips til å så frø? En enkel veiled­ning her!


 

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar

Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul