Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

«Hjemmelaget» norsk syltetøy av polske bær

Syltetøy basert på juks og villedende markedsføring

[ Lesetid: 3 min­ut­ter ]

Når indus­t­rigi­gan­ten Ork­la sender artig reklame­film i beste sende­tid på TV med søte eldre damer som rør­er syl­tetøy, bør varsel­lam­p­ene blinke.

Syltetøy laget på utenlandske bær

Rett fra polske jord­bæråkre via indus­tripro­duk­sjon til brød­skiv­en — “Hjem­me­laget” syl­tetøy i hyl­la hos Coop Extra.

Jeg var blant for­bruk­erne som klaget over Ork­la (som eier Stab­bu­ret, Nora m. fl) sin merk­ing til Mat­til­synet. Grandiosa-piz­za, syl­tetøy, potet­stappe og surkål er blant pro­duk­tene indus­trik­jem­pen lik­er å markeds­føre som «hjem­me­laget». I til­legg ful­gte de opp med en artig reklame­film der en gjeng damer i sin beste alder rørte syl­tetøy for harde livet, mens den unge man­nen i for­grun­nen smilte lurt og sa at «det er jo ikke helt sånn vi lager syl­tetøy…»

«Nærmere natur’n kjæm du itte»

Dialek­t­bruk i slagordet «Nærmere natur’n kjæm du itte» skal også være med å under­streke dette trauste, trygge og koselige rundt syl­tetøyet — som da tidligere finans­min­is­ter Sig­b­jørn Johnsen i sin tid trakk i kofte når han skulle snakke litt skum­melt og alvorlig om økono­mi til folket. Slagordet brukes både i reklame­filmer og på Ork­las hjemme­side:

Skjermdump fra Orklas hjemmeside.

Skjer­mdump fra Ork­las hjemme­side. Hyggelig pyn­tet bord med lan­greiste bær.

Bærene er importerte

Prob­lemet er at nærmere naturen i Polen kom­mer du kan­skje ikke, for bærene i det norske syl­tetøyet er importert. Vi pro­duser­er ikke nok her hjemme, og både Stabburet/Nora og Lerum bruk­er uten­landske bær i jord­bær­syl­tetøyet.

Andre bær, som skogs­bær, er heller ikke fra sko­gen rett uten­for stuedøra. Fab­rikken Polar­i­ca kjøper alle skogs­bær fra Nord-Sverige og Nord-Fin­land. Daglig led­er Tom­my Innala i Polar­i­ca, som lev­er­er bær til norske syl­tetøy­fab­rikker, sier de får mange av bær­plukkerne fløyet inn fra Thai­land. Svenske myn­digheter har i år gitt visum til 1.300 thaier, 1.200 ukrainere og hviterussere.

— Bær­plukkin­gen er rett og slett ikke organ­is­ert her i lan­det, sier admin­istr­erende direk­tør Jan Pet­ter Vad­heim ved Lerum Fab­rikker til Natio­nen. Andre bær kom­mer som nevnt fra andre europeiske land som Polen.

I til­legg øker importen av jord­bær og bringe­bær. Kvotene for jord­bær til indus­trien ble økt med 500 tonn i 2014, og med 400 tonn for bringe­bær — en total import av jord­bær på 3900 tonn. Mat­til­synet åpnet der­for i 2014 for import av uten­landske jord­bær­planter, for å øke pro­duk­sjo­nen her hjemme.

Ville­dende, sier Mat­til­synet

— Vi men­er det er ville­dende over­for for­bruk­erne å bruke begrepet «hjem­me­laget» når det er pro­dusert på fab­rikk, sier sek­sjon­ss­jef Ingvild Tøm­mer­berg Slet­ta i Mat­til­synet Indre Øst­fold og Fol­lo til Aften­posten i jan­u­ar. Mat­til­synet men­er bruken av ordet hjem­me­laget er ville­dende.

Ork­la har anket, og har blant annet brukt føl­gende argu­men­tasjon: Ork­la beg­y­nte å bruke «hjem­me­laget» om syl­tetøyet i 1997. De benyt­tet dette ordet for­di de mente at pro­duk­tet skite seg vesentlig fra eksis­terende pro­duk­ter på markedet med høyere innhold av bær og kvalitet.

Kan aldri bli like sunt som hjem­me­laget

Ernærings­fy­s­i­olog Camil­la Ander­sen i Somebody.no men­er pro­duk­ter som markeds­føres som «hjem­me­laget» aldri kan bli like sunne eller like gode som de du lager hjemme.

— Hjem­me­laget blir det først når du lager det selv! Når indus­trien skal lage såkalt hjem­me­laget, må de uansett ta hen­syn til hold­barhet. Pro­duk­tene som markeds­føres som hjem­me­laget er så langt fra hjem­me­laget, sier hun til Side2.

Ork­las anke skulle behan­dles av Mat­til­synet i feb­ru­ar, men fort­satt finnes syl­tetøyet i butikk mer­ket på samme måte. «Hjem­me­laget», av uten­landske bær. Det siste rop­er de ikke så høyt om.

Løs­ning: Lag syl­tetøy selv av norske bær. Det er ikke vanske­lig, og du kan jus­tere sukker­meng­den kraftig ned. Opp­skrift kom­mer!

LES OGSÅ: Slik lur­er mat­pro­dusen­tene oss

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar

Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul