Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Kom i gang med egen kjøkkenhage

Hjelp til å starte med egen kjøkkenhage!

[ Lesetid: 4 min­ut­ter ]

Det kan virke overveldende å starte en kjøkken­hage for første gang. Hva trenger du av plass? Hvilke grønnsak­er bør du dyrke? Og jo mer du leser, jo mer svett blir du av all infor­masjon. Gjør det så enkelt som mulig i år, da er sjansen stor for at du lykkes og har lyst til å fort­sette neste år.

dyrk maten selv lag kjøkkenhage
Grønnkål, urter og tomater i år? Javisst!

Planlegging

Først: Hva har du av plass? Hvor kan du lage en kjøkken­hage? Du må nesten plan­legge hvor du skal dyrke noe før du går amok og han­dler frø og små­planter. 
Dernest: Kan du dyrke rett i jord du har (fri­land) eller har du plen?
To muligheter: Grav opp ple­nen eller dyrk i pallekarmer. Begge løs­ninger har fordel­er og ulem­per. Jeg har prøvd begge, og er nå i en pallekarm-fase av føl­gende årsak­er: Bedre for ryggen, enklere å holde styring på rotasjon fra år til år (jeg dyrk­er økol­o­gisk). Min­dre strev­somt å anlegge, avhengig av hva slags jord du har. Men det rimelig­ste er selvsagt å grave opp ple­nen. Jord­forbedring er et eget kapit­tel som kom­mer senere.

Hva skal du dyrke?

Beg­ynn med det du spis­er mye av, og som er enkelt å dyrke. Poteter, salat, grønnkål samt kry­d­derurter, for å ta noen eksem­pler. Tomater og slangeagurk hvis du har plass og sol. Squash.
Hvor mye av hver? Her gjelder det å tenke på at hvis du sår mye av f.eks. salat, modnes alt sam­tidig. Det er gre­it å være glad i salat, men kan­skje ikke 21 hoder isberg fer­dig sam­tidig? Å så i omganger er løs­nin­gen, med en ukes mel­lom­rom. Eller variere med ulike sorter. I fjor dyr­ket jeg en pallekarm full av stangsel­leri. Så mye stangsel­leri klarte ikke vår lille fam­i­lie på to å spise opp, så noe er syl­tet og blad­er fryst ned.
Litt fun­der­ing rundt hva du og/dine spis­er mye av, får du igjen for når kjøkken­hagen er på bris­tepunk­tet i juli. Det opti­male er jo selvsagt å ha passe av alt, ikke for mye eller for lite av noe.

Ferdige småplanter eller frø?

Er du nyb­eg­yn­ner, har liten plass i vin­duskar­men eller føler deg usikker? Få tak i små­planter. Enten fra gart­neri eller bytte med ven­ner eller plantek­lub­ber. Kjøper du plantene mens det er fare for frost, hold­er du liv i dem innendørs i vin­duskar­men til det ikke er fare for frost (mai i store del­er av lan­det, tidligere lenger sør, senere nord­på). Plantes ut når jor­da er varm.

Utval­get av små­planter vari­er­er, men du bør kunne få tak i tomater, kål, kry­d­derurter, sukker­ert­er og set­tepoteter og andre planter som krev­er en tidlig start for å bli modne i løpet av som­meren og høsten.

Men mange grønnsak­er får du ikke tak i, enten er det utsol­gt eller det er ikke det du er på jakt etter. I til­legg kom­mer alle de grønnsak­ene du like gjerne kan så ute snår jor­da blir varm om våren, som red­dik­er, salat og gul­røt­ter for å nevne noen. Det du må kon­sen­trere deg om i mars/april, er å finne ut av hva du gjerne vil dyrke og om du må starte plantene innendørs. Sam­tidig må du ha et sol­fylt sted i hagen du kan dyrke det du ønsker, for å gi plantene opti­male vek­st­forhold og få en god avling.

Skriv en liste over hvilke grønnsak­er du ønsker deg. Deretter sjekker du med en god frøkat­a­log (på nett eller papir) om vek­st­forhold for hver sort – har du nok sol? Kan noe av det du ønsker deg vokse i halvskygge? Deretter bestiller du frøene du vil ha, fra frø­fir­maer eller pri­vate foreninger og folk – bruk Face­book­grup­per og Google! Noen anbe­falte sted­er finner du i en lenke­sam­ling her.

Et tips uansett hvor du han­dler: Kjøp økol­o­giske frø (og planter) av opprin­nelige sorter, ikke frø som er mer­ket med F1 (hybrid­er). Med økol­o­giske frø kan du sam­le inn frø selv fra plantene dine til høsten og så om igjen neste år, mens med hybrid­er vet du ikke hva du får neste gang. Noen hybrid­er er dessuten ster­ile og vil ikke spire.

Hva kan du lykkes med?

Det er noen planter jeg lykkes bedre med enn andre, som jeg gjerne dyrk­er om igjen hvert år. Det er blant annet poteter (ulike sorter), purre ‘Var­na’, romanos­alat ‘Par­ris Island’, gul­røt­ter, tagetes (for plantebeskyt­telse), stilk­sel­leri ‘Utah’ og slangeagurk ‘Mar­keter’.
Jeg har både sådd og kjøpt kry­d­derurter: timi­an vokser sak­te så det kjøper jeg hos gart­ner­i­et, mens oregano og basilkum kan lett sås fra frø. Dill sår du ute når jor­da er varm nok (mai).

Hva trenger du nå?

Penn og papir! Over­sikt over hage­flekken eller balkon­gen du skal dyrke på. Ta mål av området. Skriv lis­ter på papir eller pc, få over­sikt. Bestill frø eller gå på plante­jakt. Mange frøleverandør­er har gode plantebeskriv­elser som hjelper deg å finne ut hvor mange planter du får plass til i en rad eller i en pallekarm.
Finn gjerne en god bok om kjøkken­hage, les gode hage­blog­ger fra folk som har holdt på noen år, Dat­s­ja for eksem­pel.

Neste skritt: Så frø innendørs - jeg vis­er deg hvor­dan!


Annonse