Å lage egen kompost til å berike hagejorda med, er smart av flere årsaker. Vi har laget en oversikt over ulike komposteringsmetoder.
I år, når det er kjent at både plantenæring og jord kan inneholde rester av skadelige sprøytemidler som ødelegger planter, er det verdifullt å kunne lage egen kompost du kan være trygg på hva inneholder. I tillegg er det miljøvennlig og du sparer penger – du slipper å dra til hagesenteret og kjøpe sekkesvis med jord.
Kompost bedrer jordstrukturen
Hva skal egentlig til for at planter vokser og trives? Jo, de trenger nok plass i jorda til at røttene får luft, nok plass til rotutvikling, riktig pH-verdi, nok vann, sol og næring. Her kommer jordstrukturen inn – hvor luftig er jorda, er det nok organisk materiale, god drenering så plantene ikke blir stående i vann og så videre. Humus øker jordas evne til å holde på fuktighet, minsker erosjon og ikke minst: bidrar til å holde på næringsstoffene plantene trenger.
Bedrer mikrolivet i jorda
Beriker du jorda med organisk materiale (kompost) kan du:
- Gjøre tung leirjord lettere, løsere og enklere å bearbeide.
- Holde løs, sandholdig jord sammen (bedre jordstrukturen) og motvirke erosjon, samt holde på fukt
- Tilføre næring som plantene trenger
- Medvirke til at næringsstoffer som allerede finnes i jorda blir lettere tilgjengelig for plantene
Kort sagt; gi plantene luftigere jord og bedre vekstvilkår.
Å tilføre organisk materiale til jorda er rett og slett bra for plantene. Derfor er kompostering så viktig, da har du jevn tilgang på jordforbedring i hagen. I tillegg er kompost fint som jorddekke!
God økonomi og bra for miljøet
Hvis du lager kompost av hage- og kjøkkenavfallet, hjelper du naturens kretsløp. Det blir mindre søppel, mindre transport av avfall og dermed også lavere utslipp av CO2. I tillegg sparer du litt penger fordi du behøver mindre jord og/eller gjødselprodukter fra hagesenteret.
Hvis du må kjøpe jord, velg torvfri eller torvredusert jord så myrområdene våre får være i fred. Vær oppmerksom på at jordsekker på billigsalg hos hagesenteret stor sett nesten alltid inneholder mye torv og kunstgjødsel.
Kompostjord inneholder næringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Meitemarken liker seg også i kompostjord, og dermed blir jorda luftigere og bedre å vokse i for plantene vi dyrker.
Flere måter å kompostere på
Mange kjenner til kaldkompost. Det vil si, de har et hjørne i hagen der hageavfall samles opp. Det er ikke alltid like vellykket. Ugress har en lei tendens til å overleve i kaldkomposten hvis du ikke lar det dø helt først, og man glemmer ofte å se til komposten når det ikke er så mye avfall å kaste. Noen tar skippertak med beskjæring og stell om våren og får mye hageavfall, mens resten av sesongen ikke er stort avfall å kaste og da glemmer man ofte komposten.
Blir komposten for tørr, stortrives maur. Blir den for våt, har sneglene funnet en ny favorittplass. En vellykket kompost skjer ikke på mirakuløst vis av seg selv.
De fleste som har mislykkede kompostforsøk bak seg, har prøvd kaldkompost. Matavfall er uansett ikke egnet til kaldkompostering, da det gjerne tiltrekker seg skadedyr. Matavfall krever varmkompostering eller bokashi.
Fordelen med kaldkompost er at du trenger ikke stort av utstyr, du kan lett snekre en egen binge eller kjøpe en enkel «kurv» å samle avfallet i. Det finnes mange tegninger/bilder av fine kompostbinger på nettet.
Ulempen er at kaldkompost ikke tar knekken på en del plantesykdommer, så syke plantedeler bør aldri kastes på kaldkomposten. Det tar også svært lang tid før komposten blir klar til bruk, da prosessen stopper opp ved lave temperaturer. Det er ikke uvanlig at det tar 12–18 måneder å få kompost etter kaldkompostmetoden.
Uansett metode er det viktig at du finner noe som er greit å følge opp, enkelt for deg å få til og at binger og beholdere er plassert så du lett kommer til året rundt.
Les om bokashi — kompostering av kjøkkenavfall og varmkompostering.