Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Kom i gang med kompostering

Hvorfor kompostering er smart

[ Lesetid: 3 min­ut­ter ]

Å lage egen kom­post til å berike hage­jor­da med, er smart av flere årsak­er. Vi har laget en over­sikt over ulike kom­pos­ter­ingsme­toder.

I år, når det er kjent at både plantenæring og jord kan inneholde rester av skadelige sprøytemi­dler som øde­leg­ger planter, er det verdi­fullt å kunne lage egen kom­post du kan være trygg på hva innehold­er. I til­legg er det miljøvennlig og du spar­er penger – du slip­per å dra til hage­sen­teret og kjøpe sekkesvis med jord.

Kom igang med kompostering

Organ­isk mate­ri­ale blir super kom­post som berik­er jor­da.

Kompost bedrer jordstrukturen

Hva skal egentlig til for at planter vokser og trives? Jo, de trenger nok plass i jor­da til at røt­tene får luft, nok plass til rotutvikling, rik­tig pH-ver­di, nok vann, sol og næring. Her kom­mer jord­struk­turen inn – hvor luftig er jor­da, er det nok organ­isk mate­ri­ale, god drener­ing så plantene ikke blir stående i vann og så videre.  Humus øker jor­das evne til å holde på fuk­tighet, minsker erosjon og ikke minst: bidrar til å holde på næringsstof­fene plantene trenger.

Bedrer mikrolivet i jorda

Berik­er du jor­da med organ­isk mate­ri­ale (kom­post) kan du:

  • Gjøre tung leir­jord let­tere, løsere og enklere å bear­bei­de.
  • Holde løs, sand­holdig jord sam­men (bedre jord­struk­turen) og motvirke erosjon, samt holde på fukt
  • Til­føre næring som plantene trenger
  • Med­virke til at næringsstof­fer som allerede finnes i jor­da blir let­tere tilgjen­gelig for plantene

Kort sagt; gi plantene luftigere jord og bedre vek­stvilkår.

Å til­føre organ­isk mate­ri­ale til jor­da er rett og slett bra for plantene. Der­for er kom­pos­ter­ing så vik­tig, da har du jevn til­gang på jord­forbedring i hagen. I til­legg er kom­post fint som jord­dekke!

Kompost

Fer­dig kom­post blandes i jor­da eller brukes til jord­dekke.

God økonomi og bra for miljøet

Hvis du lager kom­post av hage- og kjøkke­nav­fal­l­et, hjelper du naturens kret­sløp. Det blir min­dre søp­pel, min­dre trans­port av avfall og dermed også lavere utslipp av CO2. I til­legg spar­er du litt penger for­di du behøver min­dre jord og/eller gjød­sel­pro­duk­ter fra hage­sen­teret.
Hvis du må kjøpe jord, velg torvfri eller torvre­dusert jord så myrom­rå­dene våre får være i fred. Vær opp­merk­som på at jord­sekker på bil­ligsalg hos hage­sen­teret stor sett nesten alltid innehold­er mye torv og kun­st­gjød­sel.

Kom­postjord innehold­er næringsstof­fer som plantene trenger for å vokse. Meit­emarken lik­er seg også i kom­postjord, og dermed blir jor­da luftigere og bedre å vokse i for plantene vi dyrk­er.

Flere måter å kompostere på

Mange kjen­ner til kald­kom­post. Det vil si, de har et hjørne i hagen der hageav­fall sam­les opp. Det er ikke alltid like vel­lykket. Ugress har en lei ten­dens til å over­leve i kald­kom­posten hvis du ikke lar det dø helt først, og man glem­mer ofte å se til kom­posten når det ikke er så mye avfall å kaste. Noen tar skip­per­tak med beskjæring og stell om våren og får mye hageav­fall, mens resten av sesongen ikke er stort avfall å kaste og da glem­mer man ofte kom­posten.

Blir kom­posten for tørr, stor­trives maur. Blir den for våt, har sne­g­lene fun­net en ny favorittplass. En vel­lykket kom­post skjer ikke på mirakuløst vis av seg selv.

De fleste som har mis­lykkede kom­post­forsøk bak seg, har prøvd kald­kom­post. Matavfall er uansett ikke egnet til kald­kom­pos­ter­ing, da det gjerne tiltrekker seg skad­edyr. Matavfall krev­er varmkom­pos­ter­ing eller bokashi.
Forde­len med kald­kom­post er at du trenger ikke stort av utstyr, du kan lett snekre en egen binge eller kjøpe en enkel «kurv» å sam­le avfal­l­et i. Det finnes mange tegninger/bilder av fine kom­post­binger på net­tet.

Ulem­pen er at kald­kom­post ikke tar knekken på en del plantesyk­dom­mer, så syke plant­edel­er bør aldri kastes på kald­kom­posten. Det tar også svært lang tid før kom­posten blir klar til bruk, da pros­essen stop­per opp ved lave tem­per­a­tur­er. Det er ikke uvan­lig at det tar 12–18 måned­er å få kom­post etter kald­kom­post­meto­den.

Uansett metode er det vik­tig at du finner noe som er gre­it å følge opp, enkelt for deg å få til og at binger og beholdere er plassert så du lett kom­mer til året rundt.


Les om bokashikom­pos­ter­ing av kjøkke­nav­fall og varmkom­pos­ter­ing.

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar

Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul