Lussekatter som holder djevelen unna

Lussekatter St Lucia kaker boller
Lussekatter. (Foto: Brød & Korn)

Luciafeiringen gikk villere for seg før, nå har vi bare luciatoget og noen trøtte safranboller igjen.

I Luciatog 13. desember kler barna seg i hvite kjortler og med lys i prosesjon for å minnes den katolske helgenen og martyren Lucia fra Siracusa på Sicilia. Feiringen er et sammensurium av ulike tradisjoner og kristen overtagelse av vår hedenske markering av vintersolverv. Lussekattene har ingenting med helgenen å gjøre. Ikke sangen heller! Les om historikken etter oppskriften!

Lussekatter St Lucia kaker boller
Skriv ut Pin
0 stemmer

Lussekatter

Tradisjonell gjærbakst med safran uten helgen-tilknytning.
Kategori Kaker og kjeks
Kjøkken Svensk
Stikkord lucia, lussekatter, tradisjonsbakst
Forberedelser 2 timer
Koke/steketid 10 minutter
Total tid 2 timer 10 minutter
Porsjoner 26 lussekatter
Skrevet av Brød & Korn

Ingredienser:

Slik gjør du:
 

  • Skjær smør i terninger og la det stå på kjøkkenbenken til romtemperering.
  • Mål opp melken og bland safranen godt inn.
  • Ha melet i en bakebolle, tilsett sukker, salt, egg og safranmelken. Smuldre i gjæren.
  • Elt deigen godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin. Deigen er ferdig eltet når den er smidig og slipper kanten av bollen.
  • Tilsett romtemperert smør, og elt til deigen igjen er glatt og smidig.
  • Dekk bakebollen med plast eller et klede, og la heve til dobbel størrelse. Det tar 30-60 minutter.
  • Ha deigen ut på lett melet bakebord. Trill tynne pølser og form dem til lussekatter .
  • Legg lussekattene på stekeplate kledd med bakepapir. Etterhev under plast eller klede til nesten dobbel størrelse, ca.  20 minutter. Sett ovnen på 225 °C.
  • Pensle lussekattene med egg og pynt med rosiner.
  • Stek lussekattene midt i ovnen ved 225 °C i ca. 10 minutter, eller til de er lyst gylne.
  • Avkjøl på rist.

Mer informasjon

De smaker aller best litt lune 🙂
Oppbevaring og tining:
Frysing: Hvis de ikke skal spises snart, bør de pakkes i tette fryseposer og legges i fryseren så snart de er avkjølt. Da låser man fuktigheten inne. De holder seg kjempegode i fryseren i 2–3 måneder.
Romtemperatur: Skal de spises i løpet av et par dager, oppbevares de i en tett plastpose på kjøkkenbenken.
Aldri i kjøleskapet: Gjærbakst i kjøleskap blir steinhardt og tørt i en fei.
Som nybakt igjen: Tin lussekattene på kjøkkenbenken. Varm dem i stekeovnen på rundt 175–200 grader i 3–4 minutter (gjerne varmluft). Airfryer: 160 grader i 2-3 minutter hvis de er tint, 4-5 minutter fra frossen tilstand.
Har du prøvd oppskriften?Nevn @Spiselig eller tag #Spiselig på Instagram 🙂

Boller fra Tyskland og Sverige

En teori er at tyskerne på 1600-tallet begynte å bake boller og farge dem med safran for å skremme djevelen (Lucifer) unna barna. Djevelen (i form av en katt) ga juling til slemme barn mens en kristusskikkelse delte ut boller til de snille barna. Baksten het tidligere også döfvelskatt (djevelkatt) i Sverige.

Den moderne S-fasongen ligner jo ikke en katt, men et halvt solkors, og en annen forklaring til baksten er at i Sverige på 1300-tallet bakte man boller med safran (og ikke bare til Lucia). Bollene hadde da en buet form. I dag er det fritt fram for fasonger på lussekattene, selv om mange lager dem i en slags 8-tallsform:

Fasonger og former på Lussekatter
Lussekatter i flere fasonger. Merk at 8-tallet (‘enkel’ og ‘vogn’) også representerer solhjulet og evig syklus.  (Foto: Hege Ynn Jødal, Brød & Korn)

Sangen er ikke om Lucia

Santa Lucia ble skrevet i Napoli 1852, og teksten er oversatt fra svensk til norsk. Men originalen er en vise der teksten hyllet den vakre kysten i distriktet Borgo Santa Lucia og fristet med en romantisk båttur. For at sangen skulle passe den religiøse Luciafeiringen, ble teksten skrevet om på 1920-tallet. Svenskene har tre ulike tekster til sangen (ingen ligner innholdet i originalen), og den norske er basert på svenskenes Natten går tunga fjät av Rosén.

Full fest i Sverige

I Sverige hadde man livlige feiringer i Småland, «der både sylte og brennevin ble fortært», og Lussekyr var med på gildet med lysekroner mellom hornene. Noen av dyra ble leiet en hel mil med lyskronen brennende på hodet. Det var også ablegøyer med å kle seg ut, synge lusseviser og spille. Særlig ungdommer kledde seg ut og gikk rundt til gårdene i håp om litt brennvin og mat. Folk hadde det riktig festlig inntil de religiøse vekkelsene dømte slik feiring for upassende.

Lussefrokost

I Vest-Sverige spiste man tre frokoster (!) og man danset rundt med Lussebruden, en halmdukke eller en person dekket av halm. På større gårder på 1800-tallet kom unge kvinner, utkledd som engel og med lyskrans i håret, og serverte herskapet lussefrokost før soloppgang.

Noe lignende er også omtalt i Norge, der eldste datteren på gården kledde seg ut som Lucia. Hun gikk ut på tunet og signet gården, fjøs og stall mens hun sang: «Intet være bange – Lussinotte lange», før hun gikk inn i storstuen der alle var samlet til Lussefrokost.

Lucia postkort av Adèle Söderberg (1880-1915)
Lucia postkort av Adèle Söderberg (1880-1915)

Dyra fikk en Lussebit

På gårdene skremte man barna med at vetten «Lussi kommer og tar dem» hvis de ikke var snille. Men hvis Lussi kommer og synes det er rent og fint i huset, vanket det godsaker i barnas sokker ved peisen. For å verne buskap mot onde makter ga man dyra en lussebit, noe ekstra godt.

Lussinatt og Langnótt

«Natt til 13. desember er den lengste — og farligste – i hele året». Natten er full av overtro, som at dyrene kan snakke med hverandre: De klaget sin nød og utålmodighet til hverandre over at natta var så lang. Men natt til den 13. er ikke årets lengste, det er derimot vintersolverv som faller på 21. eller 22. desember!

Vi har feiret langnótt, kvelden før solvervet, lenge før Lucia led martyrdøden. Vi påkalte lyset, våre forfedres ånder (lysalvene) ved å iføre oss lyse kjortler og bære lys, skriver Odelsarven. Den siste natten før solvervet var en fest, men på tusentallet ble det strengt forbudt å markere Langnótt.

Kristendommen brakte med seg en ny tidsregning, der vintersolverv falt på 13. desember. Da passet det fint å trå til med Luciafeiring for å utradere hedenske skikker og feiringer, og vi får et sammensurium av vintersolverv og Lucia.

Myter om natten til 13. desember

Det het seg at alt av julebakst må være ferdig ved Lussinatt, huset må være rengjort og garn spunnet. Å bake eller brygge øl måtte du ikke gjøre denne natten. Alt arbeid på åkeren må være klart. Slurver man med noe av dette, kommer vetten Lussi og straffer den som ikke respekterer mørkets krefter, og kan finne på å ødelegge pipa, skriver Brød & Korn. Lussi kom også med et ridende følge som skremte folk, red over hustakene og raste ned pipa.

Fortellingen om vetten Lussi hang med inn i moderne tid, der det flere steder i Sverige var arbeidsforbud på Luciadagen og Lucianatten: «Hvis det var en kvern igang i vannverket, kom det en liten gubbe om natten. Da gikk alltid noe i stykker».

Mørketiden

Lussinatt eller Lussi langnatt, Lusse långnatt på svensk, «markerer starten på vinteren og mørketiden». Fra nå av er trollpakk, gjenferd og andre overnaturlige vesener ute i mørket. Selv om natten fortsatt ikke er årets lengste. Og for å være tydelig: Du trenger antagelig ikke stresse med juleforberedelsene til 13. desember, du har tid på deg fram til vintersolverv.


Kilder: Lusse Långnatt fra Magisk jul (2019), Luciafirandet i den småländska bondekulturen, Rötter: Lussebrudar, stjärngossar och tomtar, Matprat: Lucia, Juleboka: Håndbok for alle hjem av Rønnaug Strand (1949), Odelsarven, SNL: Vintersolverv

Mer å lese

Legg igjen en kommentar