Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content

Økologisk plantenæring er forurenset av sprøytemidler

Økologisk næring med rester av sprøytemidler Hobbydyrkere har fått skader på tomatplanter når de har brukt disse produktene i år.
[ Lesetid: 9 min­ut­ter ]

ØKO-SKANDALE: Rester av sprøytemi­dler er fun­net i økol­o­gisk plantenæring. Pel­letert næring og jord kan også være kon­t­a­min­ert. Kon­troll og test­ing over­later myn­dighetene til leverandør­er og pro­dusen­ter. Drøm­men om egen solmodne tomater er knust for miljøbe­vis­ste hob­by­dyrkere som har fått øde­lagte tomatplanter.

Økologisk næring med rester av sprøytemidler

Hob­by­dyrkere har fått skad­er på tomat­planter når de har brukt disse pro­duk­tene i år.

Det var fortvilte til­stander i hun­drevis av dri­vhus, hager og på balkonger. I Face­book-grup­per der man van­ligvis del­er flotte bilder av frøsådde tomat­planter, ble det for noen uker siden delt bilder av tomat­planter som så syke ut.

Hob­by­dyrkere i koron­akaran­tene ble bekym­ret: En mengde planter var øde­lagt, og alle hadde samme symp­tom: Nye skudd er så sam­menkrøllede at man knapt kan knapt se det er tomater. Noen nyb­eg­yn­nere ble usikre: Hadde de gjort noe feil? Van­net for mye? For lite? Etter hvert kom også pro­fesjonelle og erfarne dyrkere på banen – her må det være noe alvorlig galt. Plantene deres så like syke ut. Hva er fellesnevneren?

Gjødslet med ‘økologisk plantenæring’

Hage­folket delte sine erfaringer: Hvor­dan har du stelt plantene? Snart dukket det opp et spor som ikke var til å tro: Alle de mis­dannede plantene var gjød­slet med økol­o­gisk plantenæring. Det som skulle være best for plantene og miljøet, kunne være synderen.

Plantasjens økonæring

Plan­tas­jens plantenæring ble tidlig mis­tenkt for å gi skad­er på tomat­planter. Den er ikke alene om å inneholde sprøytemiddelrester.

Via Face­book beg­y­nte Janne Fry­den­lund allerede i april å sam­le inn bilder av øde­lagte planter og infor­masjon fra andre tomat­dyrkere. En gjen­ganger var fly­tende økol­o­gisk plantenæring fra flere leverandør­er.  Innholds­forteg­nelsen på slike flasker, blant annet fra Plan­tas­jen, viste innhold av vinasse, et bipro­dukt fra sukker­pro­duk­sjon. Vinasse har tidligere inneholdt sprøytemid­del­rester i USA.

Fry­den­lund fikk kon­takt med over hun­dre per­son­er som hadde prob­le­mer med øde­lagte planter. Med bilde­be­vis og batch­num­mer i hånd kon­tak­tet hun Mat­til­synet, Økol­o­gisk Norge, Norsøk og andre. Hun føl­ger sak­en fort­satt (se hennes Face­bookinn­legg her) og har også vært med på å gi sak­en opp­merk­somhet i Dan­mark og Sverige.
Økol­o­gisk Norge la senere ut en advarsel på egen hjemme­side om at «økomer­ket plantenæring kan inneholde gift», og ful­gte opp saken.

Da Fry­den­lund kon­tak­tet Plan­tas­jen, fikk hun testre­sul­tater utført i Tysk­land i fjor. Andre som kon­tak­tet Plan­tas­jen fikk samme rap­port: Det ble fun­net spor av fire plantev­ern­mi­dler, men i en så liten mengde at det «neppe kan forår­sake skade».

Vi har fått fatt i en slik rap­port fra sep­tem­ber 2019. Der er det rester av gly­fos­at (brukt i ugras­mid­delet Roundup) og tre andre plantevernmidler.

Rester av flere sprøytemidler

Vi kon­tak­tet Plan­tas­jen og spurte om øko-pro­duk­tene deres er testet for sprøytemid­del­rester. De svarte det samme som de har svart andre:
«Et fåtall kun­der som har brukt vår økol­o­giske gjød­sel hevder å ha planter som har tatt skade. Kun­dene mis­tenker at næringsstof­fet innehold­er aminopy­ralid som er en type plantev­ern­mi­dler», svar­er Vibeke Næss hos Plan­tas­jen. «Vi har testet pro­duk­tet (økol­o­gisk tomat­gjød­sel) hos det tyske Insti­tut­tet for jord og miljø. Det ble fun­net spor av fire stof­fer, alle under gren­sever­di­ene KRAV (sven­sk organ­isas­jon for ser­ti­fis­er­ing av økol­o­giske pro­duk­ter) stiller for å merke det som økologisk*».

Ødelagt tomatlpante

Øde­lagt vekst. Bilde av Kajsas tomat, fått av Lena Israelsson.

Et samar­bei­d­spros­jekt mel­lom Norsk sen­ter for økol­o­gisk land­bruk (NORSØK) og Norsk land­bruk­sråd­givn­ing Østafjells har fun­net rester av plantev­ern­mid­delet klor­pyralid i et gjød­sel­pro­dukt tillatt i økol­o­gisk dyrkn­ing. Dette ble oppdaget i et forsøk som ga mis­dan­nelser på tomat- og erteplanter.

«Det er kjent at enkelte stof­fer, selv i svært små kon­sen­trasjon­er, kan føre til vek­st­forstyrrelser hos føl­somme planter. Rester av plantev­ern­mi­dler i gjød­sel­pro­duk­ter kan føres tilbake til ugresshem­mende mid­del som har vært brukt i kon­ven­sjonell dyrk­ing», skriv­er råd­giv­er Kirsty McK­in­non på NORSØKs hjemme­side. Det er en utfor­dring at det ikke finnes noe felles EU-regelverk for kon­troll og merk­ing av gjød­selmi­dler som kan brukes i økol­o­gisk drift, men­er NORSØK.

Ifølge Plan­tas­jens leverandør er det alt­så fun­net rester av både aminopy­ralid og klor­pyralid i plantenærin­gen, men «med så lave verdier at de neppe kan gjøre skade». NORSØK er uenige: Anne Kris­tine Løes sier at de har analy­sert samme type fly­tende næring, og at da målte en restver­di på 0,041 ppm klopy­ralid. Det er lavere enn ver­di­en Plan­tas­jen opp­ga, likev­el var det nok til at vi så skad­er på plantene, skriv­er NORSØK.

Plan­tas­jen stanser sal­get av den økol­o­giske nærin­gen mens de tester pro­duk­tene ytterligere: «Vi gjen­nom­før­er flere tester, blant annet hos Nibio (Norsk insti­tutt for bioøkono­mi)», sier Vibeke Næss til oss i juni.

Andre plantenæringer mer­ket for økol­o­gisk dyrk­ing som er mis­tenkt å inneholde sprøytemid­del­rester er fort­satt i salg i Norge, ifølge Janne Fry­den­lunds under­søkelser. Hun skriv­er til oss at ECOstyle i Dan­mark og Sub­stral fort­satt er i salg.

Brytes ikke ned før det kommer i jorda

Janne Fry­den­lund tok også kon­takt med den erfarne hagele­gen­den Charles Dowd­ing (‘No Dig Gar­den­ing’). Han laget en video som omhan­dler prob­lemet med sprøytemid­del­rester i fjor: Dowd­ings video advarte mot et skrem­mende fak­tum: At rester av sprøytemi­dler blir med i pro­duk­sjo­nen av plantenæring – også økol­o­gisk god­kjent plantenæring.

Dowd­ing oppdaget det via hes­temøkk. Hes­tene hadde spist høy som var sprøytet med plantev­ern­mid­delet aminopy­ralid. Da han bland­et inn hes­temøk­ka i egen kjøkken­hage, fikk plantene mis­dan­nelser. Prob­lemet opp­står i pro­duk­sjo­nen av dyre­fôr (gress), der aminopy­ralid sprøytes på enga mot ugras. Stof­fet påvirk­er alle planter unntatt gress.

Høyet (gres­set) spis­es av hes­tene, og stof­fet blir med ut i hes­temøk­ka. Der brytes den ikke ned. Aminopy­ralid brytes først ned etter minst ett år etter å ha vært i kon­takt med jord, og videre­føres der­for i gjød­sel­pro­duk­ter hvis råstof­fet først innehold­er rester av aminopy­ralid. Stof­fet blokker­er foto­syn­te­sen og vek­sten hemmes, fork­lar­er Dowd­ing. Prob­lemet ram­mer tomater, samt legumer (ert­er, bøn­ner og kik­ert­er) sier han. Aminopy­ralid er et god­kjent plantev­ern­mid­del også i Norge. Se Dowd­ings video fra 2019:

Samme problem i Sverige

ICAS næring

ICAS mis­tenk­te produkt

Like etter at prob­lemene oppdages her i Norge, går alar­men i Sverige. Svenske tomat­dyrkere har også øde­lagte planter.

Hage­bok­for­fat­teren og den erfarne dyrk­eren Lena Israels­son (Odla­mat) forsøk­er å kart­legge prob­lemet i Sverige etter å ha fått nyss om diskusjo­nen i Norge, via Janne Fry­den­lunds detek­ti­var­beid omtalt på bloggen til Det grønne skaf­feri, og skriv­er et inn­legg om det.

Tilbakemeldin­gene vis­er at det ikke bare er Plan­tas­jens pro­duk­ter, men også fly­tende næring fra ICA Gar­den. Det er disse to som går igjen mest i Sverige.

Spiselig kon­tak­tet ICA Gar­den, som svarte 11. juni: «Vi har fått flere rekla­masjon­er på fly­tende plantenæring, og har inn­før sal­gsstopp på pro­duk­tet mens leverandøren utfør­er flere tester.». Da vi purrer 24. juni, ven­ter de fort­satt på analyseresultater.

Nel­son Gar­den, som sel­ger plantenæringer som Biobact og Biobact Tomat, reklamer­er for at deres pro­duk­ter er laget av rester fra papir­pro­duk­sjon (skog­bruk). De har «ikke fått noen indikasjon­er på at det er prob­le­mer med deres produkter».

Etter hen­ven­delser fra oss, forteller pro­dukt- og marked­sko­or­di­na­tor Veroni­ka Stein­sholt: «Ved pro­duk­sjo­nen tilsettes også kalk samt vinasse. Vår leverandør har sendt parti­er av vinasse til analyse for å for­sikre seg om at den ikke innehold­er plantev­ern­mi­dler over tillat­te verdier», sier Stein­sholt som forteller at de er i kon­takt med KRAV, Kjemikaliein­spek­tio­nen i Sverige, Mat­til­synet og leverandør­er. Stein­sholt ven­ter fort­satt på analy­ses­var fra leverandør.

Mattilsynet testet for tre år siden

Mat­til­synet er varslet om prob­lemet, både fra Janne Fry­den­lund men også enkelte andre hageeiere. Vi spurte Mat­til­synet om de har testet eller kon­trollert slike pro­duk­ter: «Mat­til­synet har fått meldinger om flere ulike pro­duk­ter. Meldin­gene gjelder først og fremst pro­duk­ter som omsettes til hage­markedet, men også pro­duk­ter til proff­markedet», sier Are Tim­mer­berg Slet­ta, sek­sjon­ss­jef planter. Han under­strek­er at dette dreier seg om «kon­ven­sjonell gjød­sel, tillatt i økol­o­gisk produksjon».

Han «kjen­ner ikke til at Mat­til­synet har fått doku­men­tasjon på at mis­vekst skyldes plantev­ern­mi­dler», men forteller sam­tidig at «det er kjent at plantev­ern­mid­del­rester kan gi lig­nende type skade som beskrevet».

For tre år siden tok Mat­til­synet prøver av en rekke gjød­sel- og jord­forbedring­spro­duk­ter og «ser at det er behov for et overvåk­ings- og kart­leg­ging­spro­gram for miljøgifter i organ­iske gjød­selsvar­er». Bak­grun­nen for dette, er at «organ­iske gjød­sel­var­er i mange til­feller er basert på organ­isk avfall», sier Slet­ta. Han under­strek­er at virk­somhetene er for­p­lik­tet til å kon­trollere produktene.

KRAV og Jordbruksverket

Jord­bruksver­ket i Sverige forteller at de er «i gang med under­søkelser i sam­råd med pro­dusen­tene», og anbe­faler for­bruk­erne å slutte å gi plantenæring hvis man oppdager lig­nende prob­le­mer og ta kon­takt med leverandøren. De har sett tilsvarende skad­er tidligere, tilbake til 2010.

Merke­ord­nin­gen KRAV har fått hen­ven­delser fra fortvilte og for­bannede svenske for­brukere. KRAV kom med en uttalelse 15. juni der de varsler om prob­lemet, og at det gjelder «fly­tende økol­o­gisk næring og næring i pel­lets­form» som ram­mer tomat- og paprika­planter. De er «i gang med under­søkelser». Cari­na Johans­son hos KRAV har ingent­ing nytt å fortelle utover dette da vi tar kon­takt. 2. juli er det fort­satt ikke noe nytt fra KRAV.

Oppdaget problemet i 2018

Mens Janne Fry­den­lund sam­ler infor­masjon i Norge, beg­yn­ner etter hvert Lena Israels­son med det samme i Sverige. Innbok­sen fylles opp med bilder av øde­lagte svenske tomat­planter. Hun har fått minst 250 hen­ven­delser, og er trav­elt opp­tatt med å svare på spørsmål og informere hageeiere. For henne er ikke prob­lemet nytt. I 2018 mer­ket hun en ten­dens til mis­dan­nelser på tomat, forteller hun til Spiselig. 2019 var verre, da kastet hun to tred­jedel­er av plantene, og i år drop­pet hun økol­o­gisk næring og beg­y­nte å gjøre under­søkelser i stedet. Hun oppdaget da at norske hageeiere hadde tilsvarende problemer.

Skadet tomatplante

Skadet tomat­plante. Foto fra Lena Israelsson.

Hos amerikanske uni­ver­siteter fant Israels­son rap­porter om at slike planteskad­er kan skyldes rester av mid­lene aminopy­ro­lat og klor­pyralid. Hun skrev en artikkel på egen hjemmeside, og ba om å få tilsendt bilder som hun la ut på Face­book for å advare andre.

«Plan­tas­jens og ICAs preparater var dominerende», skriv­er Israels­son til oss, men nevn­er også Sub­stral. Fritid­sod­lar­nas para­ply­or­gan­isas­jon (tilsvarende Hage­sel­skapet), tok raskt kon­takt med henne og for­t­alte at de var i gang med å plan­legge analyser. Sak­en var pin­lig for dem, de har anbe­falt sine medlem­mer å bruke økol­o­gisk plantenæring, som har med­ført skad­ede og/eller døde planter.

Venter på prøveresultater

Akku­rat nå ven­ter alle på endelige analy­ses­var og kon­klusjon­er, før man kan kreve erstat­ning. «Att ogräsmedel med de akti­va sub­stanser­na aminopy­ralid och clopy­ralid är starkt mis­stänk­ta, menar även Jord­bruksver­ket», påpeker Israels­son. Hun skriv­er at hun vil følge med videre, for hun har fått mange hen­ven­delser som også han­dler om kon­t­a­min­ert jord og pel­letert gjød­sel. Israels­son forteller at både hun og andre opplever situ­asjo­nen som svært utrygg, og at de snart ikke tør å gjød­sle med annet enn bren­nesl­e­vann, fer­skt gressklipp og urin.

«Det er en skan­dale at økol­o­giske gjød­sel­spreparater innehold­er kjemiske plantev­ern­mi­dler», men­er Israelsson.

Hennes bekym­ring for andre pro­duk­ter enn fly­tende gjød­sel deles av flere. Tomat­dyrk­er og tomat­frøsel­ger Helene Bergquist Orskaug (Tomat­prat) forteller til Spiselig at hun ikke har gjød­slet med slike pro­duk­ter i år, men har hatt lik­nende prob­le­mer med innkjøpt såjord tidligere.

Test næring og jord

Hva skal hob­by­dyrk­eren gjøre? Har du økol­o­giske plantenæring-pro­duk­ter bør du slutte å bruke dem hvis plantene vis­er syk­dom­stegn på ny vekst. Du kan sende bilder og batch num­mer på e‑post til Mat­til­synet (postmottak@mattilsynet.no, merkes Aminopy­ralid), tipser Janne Fry­den­lund. Mat­til­synet har satt ned en egen arbei­ds­gruppe som skal følge dette opp.

Dowd­ing anbe­faler å teste næring og plante­jord ved å dyrke bøn­ner. De vokser raskt, og man kan se eventuelle prob­le­mer etter svært kort tid.

Maria Berg Hes­tad (Det grønne skaf­feri) ful­gte Dowd­ings eksem­pel og testet: Etter om lag ti dager ble det krøl­let vekst på både bon­de­bønne og tomat. «Plantene dør ikke, men tilvek­sten stop­per opp», erfarte Hes­tad. Hun forteller til Spiselig at hun har fått testet pro­duk­tet hun har brukt og at det ble fun­net aminopy­ralid i nærin­gen – dog «under god­kjente gren­severdier». Hun vil ikke fortelle hvilket pro­dukt det var.

Dowd­ing vis­er (i videoen) fram andre planter han har gjort forsøk med, der han har benyt­tet forskjel­lig jord, blant annet egen kom­post med rester av sprøytemi­dler. Det ser slik ut:

Dowd­ings basilkum­planter i ulik jord.

Er det mulig å gi noen anbe­falinger til den miljøbe­vis­ste hob­by­dyrk­eren om hva som er trygt? I Spiseligs kjøkken­hage bruk­er vi egen hagekom­post (varmkom­post), gressklipp, nesl­e­vann, ben­mel og hønsegjød­sel. En gam­mel flaske med Biobact ble brukt til å gjød­sle plantene med før de ble plantet ut, men det var i små mengder (vi pot­ter om hyp­pig i ny torvre­dusert jord fra Felleskjøpet før vi planter ut i jord beriket med hagekompost).

Helene Bergquist Orskaug bruk­er plante­jord fra Felleskjøpet og kun­st­gjød­sel, samt kugjød­selkom­post fra Green Viking, egen hagekom­post og gressklipp, forteller hun. Hes­tad og Israels­son sverg­er til næring de lager selv, enten det er bokashi, gressklipp, «gul­l­vann» (urin) eller neslevann.

Vi er nå i en litt sur­re­al­is­tisk situ­asjon der mange reg­n­er avfall fra egen kropp (urin) som tryg­gere enn god­kjente gjød­sel­spreparater for økol­o­gisk dyrk­ing.


Sak­en opp­dateres. Følg også Spiselig på Face­book for mer informasjon.

* MERK: Det er ikke lov å markeds­føre jord­forbedringsmi­dler og gjød­sel­pro­duk­ter med beteg­nelsen «økol­o­gisk» i Norge, men dette er så utbredt at Økol­o­gisk Norge nå klager inn slike pro­duk­ter til For­bruk­er­rådet og Mat­til­synet for ulovlig og ville­dende markedsføring.
Den kor­rek­te benevnelsen er at plantenærin­gen “er god­kjent for økol­o­gisk dyrk­ing” ikke at selve plantenærin­gen er økologisk.

LES OGSÅ: Slik dyrk­er du tomatplanter

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar