Økologisk plantenæring er forurenset av sprøytemidler

Sprøytemiddelrester i økologisk næring

Rester av sprøytemi­dler er fun­net i økol­o­gisk plantenæring. Pel­letert næring og jord kan også være kon­t­a­min­ert. Kon­troll og test­ing over­later myn­dighetene til leverandør­er og pro­dusen­ter. Drøm­men om egen solmodne tomater er knust for hob­by­dyrkere som har fått øde­lagte tomatplanter.

Økologisk næring med rester av sprøytemidler
Hob­by­dyrkere har fått skad­er på tomat­planter når de har brukt disse pro­duk­tene i år.

Det var fortvilte til­stander i hun­drevis av dri­vhus, hager og på balkonger. I Face­book-grup­per der man van­ligvis del­er flotte bilder av frøsådde tomat­planter, ble det for noen uker siden delt bilder av tomat­planter som så syke ut.

Hob­by­dyrkere i koron­akaran­tene ble bekym­ret: En mengde planter var øde­lagt, og alle hadde samme symp­tom: Nye skudd er så sam­menkrøllede at man knapt kan knapt se det er tomater. Noen nyb­eg­yn­nere ble usikre: Hadde de gjort noe feil? Van­net for mye? For lite? Etter hvert kom også pro­fesjonelle og erfarne dyrkere på banen – her må det være noe alvorlig galt. Plantene deres så like syke ut. Hva er fellesnevneren?

Gjødslet med ‘økologisk plantenæring’

Hage­folket delte sine erfaringer: Hvor­dan har du stelt plantene? Snart dukket det opp et spor som ikke var til å tro: Alle de mis­dannede plantene var gjød­slet med økol­o­gisk plantenæring. Det som skulle være best for plantene og miljøet, kunne være synderen.

Plantasjens økonæring
Plan­tas­jens plantenæring ble tidlig mis­tenkt for å gi skad­er på tomat­planter. Den er ikke alene om å inneholde sprøytemiddelrester.

Via Face­book beg­y­nte Janne Fry­den­lund allerede i april å sam­le inn bilder av øde­lagte planter og infor­masjon fra andre tomat­dyrkere. En gjen­ganger var fly­tende økol­o­gisk plantenæring fra flere leverandør­er.  Innholds­forteg­nelsen på slike flasker, blant annet fra Plan­tas­jen, viste innhold av vinasse, et bipro­dukt fra sukker­pro­duk­sjon. Vinasse har tidligere inneholdt sprøytemid­del­rester i USA.

Fry­den­lund fikk kon­takt med over hun­dre per­son­er som hadde prob­le­mer med øde­lagte planter. Med bilde­be­vis og batch­num­mer i hånd kon­tak­tet hun Mat­til­synet, Økol­o­gisk Norge, Norsøk og andre. Hun føl­ger sak­en fort­satt (se hennes Face­bookinn­legg her) og har også vært med på å gi sak­en opp­merk­somhet i Dan­mark og Sverige.
Økol­o­gisk Norge la senere ut en advarsel på egen hjemme­side om at «økomer­ket plantenæring kan inneholde gift», og ful­gte opp saken.

Da Fry­den­lund kon­tak­tet Plan­tas­jen, fikk hun testre­sul­tater utført i Tysk­land i fjor. Andre som kon­tak­tet Plan­tas­jen fikk samme rap­port: Det ble fun­net spor av fire plantev­ern­mi­dler, men i en så liten mengde at det «neppe kan forår­sake skade».

Vi har fått fatt i en slik rap­port fra sep­tem­ber 2019. Der er det rester av gly­fos­at (brukt i ugras­mid­delet Roundup) og tre andre plantevernmidler.

Rester av flere sprøytemidler

Vi kon­tak­tet Plan­tas­jen og spurte om øko-pro­duk­tene deres er testet for sprøytemid­del­rester. De svarte det samme som de har svart andre:
«Et fåtall kun­der som har brukt vår økol­o­giske gjød­sel hevder å ha planter som har tatt skade. Kun­dene mis­tenker at næringsstof­fet innehold­er aminopy­ralid som er en type plantev­ern­mi­dler», svar­er Vibeke Næss hos Plan­tas­jen. «Vi har testet pro­duk­tet (økol­o­gisk tomat­gjød­sel) hos det tyske Insti­tut­tet for jord og miljø. Det ble fun­net spor av fire stof­fer, alle under gren­sever­di­ene KRAV (sven­sk organ­isas­jon for ser­ti­fis­er­ing av økol­o­giske pro­duk­ter) stiller for å merke det som økologisk*».

Ødelagt tomatlpante
Øde­lagt vekst. Bilde av Kajsas tomat, fått av Lena Israelsson.

Et samar­bei­d­spros­jekt mel­lom Norsk sen­ter for økol­o­gisk land­bruk (NORSØK) og Norsk land­bruk­sråd­givn­ing Østafjells har fun­net rester av plantev­ern­mid­delet klor­pyralid i et gjød­sel­pro­dukt tillatt i økol­o­gisk dyrkn­ing. Dette ble oppdaget i et forsøk som ga mis­dan­nelser på tomat- og erteplanter.

«Det er kjent at enkelte stof­fer, selv i svært små kon­sen­trasjon­er, kan føre til vek­st­forstyrrelser hos føl­somme planter. Rester av plantev­ern­mi­dler i gjød­sel­pro­duk­ter kan føres tilbake til ugresshem­mende mid­del som har vært brukt i kon­ven­sjonell dyrk­ing», skriv­er råd­giv­er Kirsty McK­in­non på NORSØKs hjemme­side. Det er en utfor­dring at det ikke finnes noe felles EU-regelverk for kon­troll og merk­ing av gjød­selmi­dler som kan brukes i økol­o­gisk drift, men­er NORSØK.

Ifølge Plan­tas­jens leverandør er det alt­så fun­net rester av både aminopy­ralid og klor­pyralid i plantenærin­gen, men «med så lave verdier at de neppe kan gjøre skade». NORSØK er uenige: Anne Kris­tine Løes sier at de har analy­sert samme type fly­tende næring, og at da målte en restver­di på 0,041 ppm klopy­ralid. Det er lavere enn ver­di­en Plan­tas­jen opp­ga, likev­el var det nok til at vi så skad­er på plantene, skriv­er NORSØK.

Plan­tas­jen stanser sal­get av den økol­o­giske nærin­gen mens de tester pro­duk­tene ytterligere: «Vi gjen­nom­før­er flere tester, blant annet hos Nibio (Norsk insti­tutt for bioøkono­mi)», sier Vibeke Næss til oss i juni.

Andre plantenæringer mer­ket for økol­o­gisk dyrk­ing som er mis­tenkt å inneholde sprøytemid­del­rester er fort­satt i salg i Norge, ifølge Janne Fry­den­lunds under­søkelser. Hun skriv­er til oss at ECOstyle i Dan­mark og Sub­stral fort­satt er i salg.

Brytes ikke ned før det kommer i jorda

Janne Fry­den­lund tok også kon­takt med den erfarne hagele­gen­den Charles Dowd­ing (‘No Dig Gar­den­ing’). Han laget en video som omhan­dler prob­lemet med sprøytemid­del­rester i fjor: Dowd­ings video advarte mot et skrem­mende fak­tum: At rester av sprøytemi­dler blir med i pro­duk­sjo­nen av plantenæring – også økol­o­gisk god­kjent plantenæring.

Dowd­ing oppdaget det via hes­temøkk. Hes­tene hadde spist høy som var sprøytet med plantev­ern­mid­delet aminopy­ralid. Da han bland­et inn hes­temøk­ka i egen kjøkken­hage, fikk plantene mis­dan­nelser. Prob­lemet opp­står i pro­duk­sjo­nen av dyre­fôr (gress), der aminopy­ralid sprøytes på enga mot ugras. Stof­fet påvirk­er alle planter unntatt gress.

Høyet (gres­set) spis­es av hes­tene, og stof­fet blir med ut i hes­temøk­ka. Der brytes den ikke ned. Aminopy­ralid brytes først ned etter minst ett år etter å ha vært i kon­takt med jord, og videre­føres der­for i gjød­sel­pro­duk­ter hvis råstof­fet først innehold­er rester av aminopy­ralid. Stof­fet blokker­er foto­syn­te­sen og vek­sten hemmes, fork­lar­er Dowd­ing. Prob­lemet ram­mer tomater, samt legumer (ert­er, bøn­ner og kik­ert­er) sier han. Aminopy­ralid er et god­kjent plantev­ern­mid­del også i Norge. Se Dowd­ings video fra 2019:

[su_youtube url=“https://youtu.be/w7vr-GlzuZs” title=“Aminopyralid”]

Samme problem i Sverige

ICAS næring
ICAS mis­tenk­te produkt

Like etter at prob­lemene oppdages her i Norge, går alar­men i Sverige. Svenske tomat­dyrkere har også øde­lagte planter.

Hage­bok­for­fat­teren og den erfarne dyrk­eren Lena Israels­son (Odla­mat) forsøk­er å kart­legge prob­lemet i Sverige etter å ha fått nyss om diskusjo­nen i Norge, via Janne Fry­den­lunds detek­ti­var­beid omtalt på bloggen til Det grønne skaf­feri, og skriv­er et inn­legg om det.

Tilbakemeldin­gene vis­er at det ikke bare er Plan­tas­jens pro­duk­ter, men også fly­tende næring fra ICA Gar­den. Det er disse to som går igjen mest i Sverige.

Spiselig kon­tak­tet ICA Gar­den, som svarte 11. juni: «Vi har fått flere rekla­masjon­er på fly­tende plantenæring, og har inn­før sal­gsstopp på pro­duk­tet mens leverandøren utfør­er flere tester.». Da vi purrer 24. juni, ven­ter de fort­satt på analyseresultater.

Nel­son Gar­den, som sel­ger plantenæringer som Biobact og Biobact Tomat, reklamer­er for at deres pro­duk­ter er laget av rester fra papir­pro­duk­sjon (skog­bruk). De har «ikke fått noen indikasjon­er på at det er prob­le­mer med deres produkter».

Etter hen­ven­delser fra oss, forteller pro­dukt- og marked­sko­or­di­na­tor Veroni­ka Stein­sholt: «Ved pro­duk­sjo­nen tilsettes også kalk samt vinasse. Vår leverandør har sendt parti­er av vinasse til analyse for å for­sikre seg om at den ikke innehold­er plantev­ern­mi­dler over tillat­te verdier», sier Stein­sholt som forteller at de er i kon­takt med KRAV, Kjemikaliein­spek­tio­nen i Sverige, Mat­til­synet og leverandør­er. Stein­sholt ven­ter fort­satt på analy­ses­var fra leverandør.

Mattilsynet testet for tre år siden

Mat­til­synet er varslet om prob­lemet, både fra Janne Fry­den­lund men også enkelte andre hageeiere. Vi spurte Mat­til­synet om de har testet eller kon­trollert slike pro­duk­ter: «Mat­til­synet har fått meldinger om flere ulike pro­duk­ter. Meldin­gene gjelder først og fremst pro­duk­ter som omsettes til hage­markedet, men også pro­duk­ter til proff­markedet», sier Are Tim­mer­berg Slet­ta, sek­sjon­ss­jef planter. Han under­strek­er at dette dreier seg om «kon­ven­sjonell gjød­sel, tillatt i økol­o­gisk produksjon».

Han «kjen­ner ikke til at Mat­til­synet har fått doku­men­tasjon på at mis­vekst skyldes plantev­ern­mi­dler», men forteller sam­tidig at «det er kjent at plantev­ern­mid­del­rester kan gi lig­nende type skade som beskrevet».

For tre år siden tok Mat­til­synet prøver av en rekke gjød­sel- og jord­forbedring­spro­duk­ter og «ser at det er behov for et overvåk­ings- og kart­leg­ging­spro­gram for miljøgifter i organ­iske gjød­selsvar­er». Bak­grun­nen for dette, er at «organ­iske gjød­sel­var­er i mange til­feller er basert på organ­isk avfall», sier Slet­ta. Han under­strek­er at virk­somhetene er for­p­lik­tet til å kon­trollere produktene.

KRAV og Jordbruksverket

Jord­bruksver­ket i Sverige forteller at de er «i gang med under­søkelser i sam­råd med pro­dusen­tene», og anbe­faler for­bruk­erne å slutte å gi plantenæring hvis man oppdager lig­nende prob­le­mer og ta kon­takt med leverandøren. De har sett tilsvarende skad­er tidligere, tilbake til 2010.

Merke­ord­nin­gen KRAV har fått hen­ven­delser fra fortvilte og for­bannede svenske for­brukere. KRAV kom med en uttalelse 15. juni der de varsler om prob­lemet, og at det gjelder «fly­tende økol­o­gisk næring og næring i pel­lets­form» som ram­mer tomat- og paprika­planter. De er «i gang med under­søkelser». Cari­na Johans­son hos KRAV har ingent­ing nytt å fortelle utover dette da vi tar kon­takt. 2. juli er det fort­satt ikke noe nytt fra KRAV.

Oppdaget problemet i 2018

Mens Janne Fry­den­lund sam­ler infor­masjon i Norge, beg­yn­ner etter hvert Lena Israels­son med det samme i Sverige. Innbok­sen fylles opp med bilder av øde­lagte svenske tomat­planter. Hun har fått minst 250 hen­ven­delser, og er trav­elt opp­tatt med å svare på spørsmål og informere hageeiere. For henne er ikke prob­lemet nytt. I 2018 mer­ket hun en ten­dens til mis­dan­nelser på tomat, forteller hun til Spiselig. 2019 var verre, da kastet hun to tred­jedel­er av plantene, og i år drop­pet hun økol­o­gisk næring og beg­y­nte å gjøre under­søkelser i stedet. Hun oppdaget da at norske hageeiere hadde tilsvarende problemer.

Skadet tomatplante
Skadet tomat­plante. Foto fra Lena Israelsson.

Hos amerikanske uni­ver­siteter fant Israels­son rap­porter om at slike planteskad­er kan skyldes rester av mid­lene aminopy­ro­lat og klor­pyralid. Hun skrev en artikkel på egen hjemmeside, og ba om å få tilsendt bilder som hun la ut på Face­book for å advare andre.

«Plan­tas­jens og ICAs preparater var dominerende», skriv­er Israels­son til oss, men nevn­er også Sub­stral. Fritid­sod­lar­nas para­ply­or­gan­isas­jon (tilsvarende Hage­sel­skapet), tok raskt kon­takt med henne og for­t­alte at de var i gang med å plan­legge analyser. Sak­en var pin­lig for dem, de har anbe­falt sine medlem­mer å bruke økol­o­gisk plantenæring, som har med­ført skad­ede og/eller døde planter.

Venter på prøveresultater

Akku­rat nå ven­ter alle på endelige analy­ses­var og kon­klusjon­er, før man kan kreve erstat­ning. «Att ogräsmedel med de akti­va sub­stanser­na aminopy­ralid och clopy­ralid är starkt mis­stänk­ta, menar även Jord­bruksver­ket», påpeker Israels­son. Hun skriv­er at hun vil følge med videre, for hun har fått mange hen­ven­delser som også han­dler om kon­t­a­min­ert jord og pel­letert gjød­sel. Israels­son forteller at både hun og andre opplever situ­asjo­nen som svært utrygg, og at de snart ikke tør å gjød­sle med annet enn bren­nesl­e­vann, fer­skt gressklipp og urin.

«Det er en skan­dale at økol­o­giske gjød­sel­spreparater innehold­er kjemiske plantev­ern­mi­dler», men­er Israelsson.

Hennes bekym­ring for andre pro­duk­ter enn fly­tende gjød­sel deles av flere. Tomat­dyrk­er og tomat­frøsel­ger Helene Bergquist Orskaug (Tomat­prat) forteller til Spiselig at hun ikke har gjød­slet med slike pro­duk­ter i år, men har hatt lik­nende prob­le­mer med innkjøpt såjord tidligere.

Test næring og jord

Hva skal hob­by­dyrk­eren gjøre? Har du økol­o­giske plantenæring-pro­duk­ter bør du slutte å bruke dem hvis plantene vis­er syk­dom­stegn på ny vekst. Du kan sende bilder og batch num­mer på e‑post til Mat­til­synet (postmottak@mattilsynet.no, merkes Aminopy­ralid), tipser Janne Fry­den­lund. Mat­til­synet har satt ned en egen arbei­ds­gruppe som skal følge dette opp.

Dowd­ing anbe­faler å teste næring og plante­jord ved å dyrke bøn­ner. De vokser raskt, og man kan se eventuelle prob­le­mer etter svært kort tid.

Maria Berg Hes­tad (Det grønne skaf­feri) ful­gte Dowd­ings eksem­pel og testet: Etter ti dager ble det krøl­let vekst på både bon­de­bønne og tomat. «Plantene dør ikke, men tilvek­sten stop­per opp», erfarte Hes­tad. Hun forteller til Spiselig at hun har fått testet pro­duk­tet hun har brukt og at det ble fun­net aminopy­ralid i nærin­gen – dog «under god­kjente gren­severdier». Hun vil ikke fortelle hvilket pro­dukt det var.

Dowd­ing vis­er (i videoen) fram andre planter han har gjort forsøk med, der han har benyt­tet forskjel­lig jord, blant annet egen kom­post med rester av sprøytemi­dler. Det ser slik ut:

Dowd­ings basilkum­planter i ulik jord.

Er det mulig å gi noen anbe­falinger til hob­by­dyrk­eren om hva som er trygt? I Spiseligs kjøkken­hage bruk­er vi egen hagekom­post (varmkom­post), gressklipp, nesl­e­vann (dvs jeg lager gjød­sel­vann av nesle og val­urt), ben­mel og hønsegjødsel.

Helene Bergquist Orskaug bruk­er plante­jord fra Felleskjøpet og kun­st­gjød­sel, samt kugjød­selkom­post fra Green Viking, egen hagekom­post og gressklipp, forteller hun. Hes­tad og Israels­son sverg­er til næring de lager selv, enten det er bokashi, gressklipp, «gul­l­vann» (urin) eller neslevann.

Vi er nå i en litt sur­re­al­is­tisk situ­asjon der mange reg­n­er avfall fra egen kropp (urin) som tryg­gere enn god­kjente gjød­sel­spreparater for økol­o­gisk dyrk­ing.


Hva har skjedd siden sist? Ikke mye. En oppføl­ger­ar­tikkel er pub­lis­ert her. Følg også Spiselig på Face­book for mer informasjon.

Mer om pyralid­prob­lemet finner du på Janne Fry­den­lunds gode side Pyralidinfo.no som hun startet etter artikke­len ble skrevet. Hun har også en Face­book­side.

* MERK: Det er ikke lov å markeds­føre jord­forbedringsmi­dler og gjød­sel­pro­duk­ter med beteg­nelsen «økol­o­gisk» i Norge, men dette er så utbredt at Økol­o­gisk Norge nå klager inn slike pro­duk­ter til For­bruk­er­rådet og Mat­til­synet for ulovlig og ville­dende markedsføring.
Den kor­rek­te benevnelsen er at plantenærin­gen “er god­kjent for økol­o­gisk dyrk­ing” ikke at selve plantenærin­gen er økologisk.

LES OGSÅ: Bokashi

LES OGSÅ: Slik dyrk­er du tomatplanter