Rester av sprøytemidler er funnet i økologisk plantenæring. Pelletert næring og jord kan også være kontaminert. Kontroll og testing overlater myndighetene til leverandører og produsenter. Drømmen om egen solmodne tomater er knust for hobbydyrkere som har fått ødelagte tomatplanter.
Det var fortvilte tilstander i hundrevis av drivhus, hager og på balkonger. I Facebook-grupper der man vanligvis deler flotte bilder av frøsådde tomatplanter, ble det for noen uker siden delt bilder av tomatplanter som så syke ut.
Hobbydyrkere i koronakarantene ble bekymret: En mengde planter var ødelagt, og alle hadde samme symptom: Nye skudd er så sammenkrøllede at man knapt kan knapt se det er tomater. Noen nybegynnere ble usikre: Hadde de gjort noe feil? Vannet for mye? For lite? Etter hvert kom også profesjonelle og erfarne dyrkere på banen – her må det være noe alvorlig galt. Plantene deres så like syke ut. Hva er fellesnevneren?
Gjødslet med ‘økologisk plantenæring’
Hagefolket delte sine erfaringer: Hvordan har du stelt plantene? Snart dukket det opp et spor som ikke var til å tro: Alle de misdannede plantene var gjødslet med økologisk plantenæring. Det som skulle være best for plantene og miljøet, kunne være synderen.
Via Facebook begynte Janne Frydenlund allerede i april å samle inn bilder av ødelagte planter og informasjon fra andre tomatdyrkere. En gjenganger var flytende økologisk plantenæring fra flere leverandører. Innholdsfortegnelsen på slike flasker, blant annet fra Plantasjen, viste innhold av vinasse, et biprodukt fra sukkerproduksjon. Vinasse har tidligere inneholdt sprøytemiddelrester i USA.
Frydenlund fikk kontakt med over hundre personer som hadde problemer med ødelagte planter. Med bildebevis og batchnummer i hånd kontaktet hun Mattilsynet, Økologisk Norge, Norsøk og andre. Hun følger saken fortsatt (se hennes Facebookinnlegg her) og har også vært med på å gi saken oppmerksomhet i Danmark og Sverige.
Økologisk Norge la senere ut en advarsel på egen hjemmeside om at «økomerket plantenæring kan inneholde gift», og fulgte opp saken.
Da Frydenlund kontaktet Plantasjen, fikk hun testresultater utført i Tyskland i fjor. Andre som kontaktet Plantasjen fikk samme rapport: Det ble funnet spor av fire plantevernmidler, men i en så liten mengde at det «neppe kan forårsake skade».
Vi har fått fatt i en slik rapport fra september 2019. Der er det rester av glyfosat (brukt i ugrasmiddelet Roundup) og tre andre plantevernmidler.
Rester av flere sprøytemidler
Vi kontaktet Plantasjen og spurte om øko-produktene deres er testet for sprøytemiddelrester. De svarte det samme som de har svart andre:
«Et fåtall kunder som har brukt vår økologiske gjødsel hevder å ha planter som har tatt skade. Kundene mistenker at næringsstoffet inneholder aminopyralid som er en type plantevernmidler», svarer Vibeke Næss hos Plantasjen. «Vi har testet produktet (økologisk tomatgjødsel) hos det tyske Instituttet for jord og miljø. Det ble funnet spor av fire stoffer, alle under grenseverdiene KRAV (svensk organisasjon for sertifisering av økologiske produkter) stiller for å merke det som økologisk*».
Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Norsk landbruksrådgivning Østafjells har funnet rester av plantevernmiddelet klorpyralid i et gjødselprodukt tillatt i økologisk dyrkning. Dette ble oppdaget i et forsøk som ga misdannelser på tomat- og erteplanter.
«Det er kjent at enkelte stoffer, selv i svært små konsentrasjoner, kan føre til vekstforstyrrelser hos følsomme planter. Rester av plantevernmidler i gjødselprodukter kan føres tilbake til ugresshemmende middel som har vært brukt i konvensjonell dyrking», skriver rådgiver Kirsty McKinnon på NORSØKs hjemmeside. Det er en utfordring at det ikke finnes noe felles EU-regelverk for kontroll og merking av gjødselmidler som kan brukes i økologisk drift, mener NORSØK.
Ifølge Plantasjens leverandør er det altså funnet rester av både aminopyralid og klorpyralid i plantenæringen, men «med så lave verdier at de neppe kan gjøre skade». NORSØK er uenige: Anne Kristine Løes sier at de har analysert samme type flytende næring, og at da målte en restverdi på 0,041 ppm klopyralid. Det er lavere enn verdien Plantasjen oppga, likevel var det nok til at vi så skader på plantene, skriver NORSØK.
Plantasjen stanser salget av den økologiske næringen mens de tester produktene ytterligere: «Vi gjennomfører flere tester, blant annet hos Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi)», sier Vibeke Næss til oss i juni.
Andre plantenæringer merket for økologisk dyrking som er mistenkt å inneholde sprøytemiddelrester er fortsatt i salg i Norge, ifølge Janne Frydenlunds undersøkelser. Hun skriver til oss at ECOstyle i Danmark og Substral fortsatt er i salg.
Brytes ikke ned før det kommer i jorda
Janne Frydenlund tok også kontakt med den erfarne hagelegenden Charles Dowding (‘No Dig Gardening’). Han laget en video som omhandler problemet med sprøytemiddelrester i fjor: Dowdings video advarte mot et skremmende faktum: At rester av sprøytemidler blir med i produksjonen av plantenæring – også økologisk godkjent plantenæring.
Dowding oppdaget det via hestemøkk. Hestene hadde spist høy som var sprøytet med plantevernmiddelet aminopyralid. Da han blandet inn hestemøkka i egen kjøkkenhage, fikk plantene misdannelser. Problemet oppstår i produksjonen av dyrefôr (gress), der aminopyralid sprøytes på enga mot ugras. Stoffet påvirker alle planter unntatt gress.
Høyet (gresset) spises av hestene, og stoffet blir med ut i hestemøkka. Der brytes den ikke ned. Aminopyralid brytes først ned etter minst ett år etter å ha vært i kontakt med jord, og videreføres derfor i gjødselprodukter hvis råstoffet først inneholder rester av aminopyralid. Stoffet blokkerer fotosyntesen og veksten hemmes, forklarer Dowding. Problemet rammer tomater, samt legumer (erter, bønner og kikerter) sier han. Aminopyralid er et godkjent plantevernmiddel også i Norge. Se Dowdings video fra 2019:
[su_youtube url=“https://youtu.be/w7vr-GlzuZs” title=“Aminopyralid”]
Samme problem i Sverige
Like etter at problemene oppdages her i Norge, går alarmen i Sverige. Svenske tomatdyrkere har også ødelagte planter.
Hagebokforfatteren og den erfarne dyrkeren Lena Israelsson (Odlamat) forsøker å kartlegge problemet i Sverige etter å ha fått nyss om diskusjonen i Norge, via Janne Frydenlunds detektivarbeid omtalt på bloggen til Det grønne skafferi, og skriver et innlegg om det.
Tilbakemeldingene viser at det ikke bare er Plantasjens produkter, men også flytende næring fra ICA Garden. Det er disse to som går igjen mest i Sverige.
Spiselig kontaktet ICA Garden, som svarte 11. juni: «Vi har fått flere reklamasjoner på flytende plantenæring, og har innfør salgsstopp på produktet mens leverandøren utfører flere tester.». Da vi purrer 24. juni, venter de fortsatt på analyseresultater.
Nelson Garden, som selger plantenæringer som Biobact og Biobact Tomat, reklamerer for at deres produkter er laget av rester fra papirproduksjon (skogbruk). De har «ikke fått noen indikasjoner på at det er problemer med deres produkter».
Etter henvendelser fra oss, forteller produkt- og markedskoordinator Veronika Steinsholt: «Ved produksjonen tilsettes også kalk samt vinasse. Vår leverandør har sendt partier av vinasse til analyse for å forsikre seg om at den ikke inneholder plantevernmidler over tillatte verdier», sier Steinsholt som forteller at de er i kontakt med KRAV, Kjemikalieinspektionen i Sverige, Mattilsynet og leverandører. Steinsholt venter fortsatt på analysesvar fra leverandør.
Mattilsynet testet for tre år siden
Mattilsynet er varslet om problemet, både fra Janne Frydenlund men også enkelte andre hageeiere. Vi spurte Mattilsynet om de har testet eller kontrollert slike produkter: «Mattilsynet har fått meldinger om flere ulike produkter. Meldingene gjelder først og fremst produkter som omsettes til hagemarkedet, men også produkter til proffmarkedet», sier Are Timmerberg Sletta, seksjonssjef planter. Han understreker at dette dreier seg om «konvensjonell gjødsel, tillatt i økologisk produksjon».
Han «kjenner ikke til at Mattilsynet har fått dokumentasjon på at misvekst skyldes plantevernmidler», men forteller samtidig at «det er kjent at plantevernmiddelrester kan gi lignende type skade som beskrevet».
For tre år siden tok Mattilsynet prøver av en rekke gjødsel- og jordforbedringsprodukter og «ser at det er behov for et overvåkings- og kartleggingsprogram for miljøgifter i organiske gjødselsvarer». Bakgrunnen for dette, er at «organiske gjødselvarer i mange tilfeller er basert på organisk avfall», sier Sletta. Han understreker at virksomhetene er forpliktet til å kontrollere produktene.
KRAV og Jordbruksverket
Jordbruksverket i Sverige forteller at de er «i gang med undersøkelser i samråd med produsentene», og anbefaler forbrukerne å slutte å gi plantenæring hvis man oppdager lignende problemer og ta kontakt med leverandøren. De har sett tilsvarende skader tidligere, tilbake til 2010.
Merkeordningen KRAV har fått henvendelser fra fortvilte og forbannede svenske forbrukere. KRAV kom med en uttalelse 15. juni der de varsler om problemet, og at det gjelder «flytende økologisk næring og næring i pelletsform» som rammer tomat- og paprikaplanter. De er «i gang med undersøkelser». Carina Johansson hos KRAV har ingenting nytt å fortelle utover dette da vi tar kontakt. 2. juli er det fortsatt ikke noe nytt fra KRAV.
Oppdaget problemet i 2018
Mens Janne Frydenlund samler informasjon i Norge, begynner etter hvert Lena Israelsson med det samme i Sverige. Innboksen fylles opp med bilder av ødelagte svenske tomatplanter. Hun har fått minst 250 henvendelser, og er travelt opptatt med å svare på spørsmål og informere hageeiere. For henne er ikke problemet nytt. I 2018 merket hun en tendens til misdannelser på tomat, forteller hun til Spiselig. 2019 var verre, da kastet hun to tredjedeler av plantene, og i år droppet hun økologisk næring og begynte å gjøre undersøkelser i stedet. Hun oppdaget da at norske hageeiere hadde tilsvarende problemer.
Hos amerikanske universiteter fant Israelsson rapporter om at slike planteskader kan skyldes rester av midlene aminopyrolat og klorpyralid. Hun skrev en artikkel på egen hjemmeside, og ba om å få tilsendt bilder som hun la ut på Facebook for å advare andre.
«Plantasjens og ICAs preparater var dominerende», skriver Israelsson til oss, men nevner også Substral. Fritidsodlarnas paraplyorganisasjon (tilsvarende Hageselskapet), tok raskt kontakt med henne og fortalte at de var i gang med å planlegge analyser. Saken var pinlig for dem, de har anbefalt sine medlemmer å bruke økologisk plantenæring, som har medført skadede og/eller døde planter.
Venter på prøveresultater
Akkurat nå venter alle på endelige analysesvar og konklusjoner, før man kan kreve erstatning. «Att ogräsmedel med de aktiva substanserna aminopyralid och clopyralid är starkt misstänkta, menar även Jordbruksverket», påpeker Israelsson. Hun skriver at hun vil følge med videre, for hun har fått mange henvendelser som også handler om kontaminert jord og pelletert gjødsel. Israelsson forteller at både hun og andre opplever situasjonen som svært utrygg, og at de snart ikke tør å gjødsle med annet enn brenneslevann, ferskt gressklipp og urin.
«Det er en skandale at økologiske gjødselspreparater inneholder kjemiske plantevernmidler», mener Israelsson.
Hennes bekymring for andre produkter enn flytende gjødsel deles av flere. Tomatdyrker og tomatfrøselger Helene Bergquist Orskaug (Tomatprat) forteller til Spiselig at hun ikke har gjødslet med slike produkter i år, men har hatt liknende problemer med innkjøpt såjord tidligere.
Test næring og jord
Hva skal hobbydyrkeren gjøre? Har du økologiske plantenæring-produkter bør du slutte å bruke dem hvis plantene viser sykdomstegn på ny vekst. Du kan sende bilder og batch nummer på e‑post til Mattilsynet (postmottak@mattilsynet.no, merkes Aminopyralid), tipser Janne Frydenlund. Mattilsynet har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal følge dette opp.
Dowding anbefaler å teste næring og plantejord ved å dyrke bønner. De vokser raskt, og man kan se eventuelle problemer etter svært kort tid.
Maria Berg Hestad (Det grønne skafferi) fulgte Dowdings eksempel og testet: Etter ti dager ble det krøllet vekst på både bondebønne og tomat. «Plantene dør ikke, men tilveksten stopper opp», erfarte Hestad. Hun forteller til Spiselig at hun har fått testet produktet hun har brukt og at det ble funnet aminopyralid i næringen – dog «under godkjente grenseverdier». Hun vil ikke fortelle hvilket produkt det var.
Dowding viser (i videoen) fram andre planter han har gjort forsøk med, der han har benyttet forskjellig jord, blant annet egen kompost med rester av sprøytemidler. Det ser slik ut:
Er det mulig å gi noen anbefalinger til hobbydyrkeren om hva som er trygt? I Spiseligs kjøkkenhage bruker vi egen hagekompost (varmkompost), gressklipp, neslevann (dvs jeg lager gjødselvann av nesle og valurt), benmel og hønsegjødsel.
Helene Bergquist Orskaug bruker plantejord fra Felleskjøpet og kunstgjødsel, samt kugjødselkompost fra Green Viking, egen hagekompost og gressklipp, forteller hun. Hestad og Israelsson sverger til næring de lager selv, enten det er bokashi, gressklipp, «gullvann» (urin) eller neslevann.
Vi er nå i en litt surrealistisk situasjon der mange regner avfall fra egen kropp (urin) som tryggere enn godkjente gjødselspreparater for økologisk dyrking.
Hva har skjedd siden sist? Ikke mye. En oppfølgerartikkel er publisert her. Følg også Spiselig på Facebook for mer informasjon.
Mer om pyralidproblemet finner du på Janne Frydenlunds gode side Pyralidinfo.no som hun startet etter artikkelen ble skrevet. Hun har også en Facebookside.
* MERK: Det er ikke lov å markedsføre jordforbedringsmidler og gjødselprodukter med betegnelsen «økologisk» i Norge, men dette er så utbredt at Økologisk Norge nå klager inn slike produkter til Forbrukerrådet og Mattilsynet for ulovlig og villedende markedsføring.
Den korrekte benevnelsen er at plantenæringen “er godkjent for økologisk dyrking” ikke at selve plantenæringen er økologisk.
LES OGSÅ: Bokashi
LES OGSÅ: Slik dyrker du tomatplanter
