Poteten må på middagsbordet igjen

Mer næring enn ris og pasta

Poteter er en rimelig og sunn råvare vi bør bruke mye mer av.

Høsting av potet

Vi bruk­er min­dre potet enn før, og det er kan­skje ikke så rart når vi fyller ukeda­gene med pas­ta, piz­za og taco-fredag. Ingen av disse har plass til poteten. Det er dumt, for potet er noe av det vi lett kan dyrke i store del­er av lan­det og dermed vik­tig når det gjelder selv­forsyn­ing. Norske poteter er å få tak i hele året, det er en kortreist og rimelig råvare som flere bør bruke mer av. Bor du landlig til, kan du han­dle poteter veldig rimelig fra bon­dens egen potet­bod, som ofte står i veikan­ten. Du betaler da med Vipps. REKO-ringer er en annen mulighet.

Næringsinnhold: Poteter innehold­er mer vit­a­min­er, kost­fiber og min­eraler enn ris og pas­ta, og er der­for et sun­nere valg på mid­dagstallerke­nen. Den innehold­er C‑vitamin (13mg), pro­tein (1,9g), kali­um (522mg). Mye av fiberinnhold­et sit­ter i skallet, så mest næring får du ved å skrubbe potetene og koke dem med skallet på.

Melne eller kokefaste?

Vi del­er gjerne potet inn i to hov­ed­kat­e­gori­er, melne eller koke­faste, mens noen reg­nes som mid­dels melen (f.eks Juno).

Melne poteter er best til alt av mat med saus og kraft, som kjøt­tkak­er, fårikål, steik og lik­nende der poteten kan ta opp mye saus. Den er også fin til potet­mos, pureer og ovns­bak­ing. Melne poteter kokes gjerne med skallet på, uten salt. Hvor­dan koke melne poteter her.

Koke­faste kan brukes til alt annet, fra fisk til kalde salater, lap­skaus og røsti samt gratin­erte. De sprekker ikke så lett, og er der­for egnet til lang varme­be­han­dling. Slik kok­er du dem.

I butikken kan du snu­ble over pakker med vasket/skrelte poteter, som ‘Småpotet’ som er klar til kok­ing. Noen vil også dele inn potet i ‘Gourmet­poteter’, der vi finner sorter som Man­delpotet, Ringerikspotet og Gul­løye. De to siste er for den som vil ha noe ekstra til jule­mat­en for eksem­pel, og ikke så lett å få tak i over alt.

Utseende: Poteten kan ha vari­erende utseende, avhengig av sort. Noen har rødt skall (Nansen, Pim­per­nel) mens andre er lyse i skallet (Solist, Fol­va). Noen er veldig glat­te på over­fla­ta, andre har dype gro­hull (fordyp­ninger). Om som­meren er det nypoteter å få kjøpt, de har gjerne veldig tynt skall som bare kan skrubbes litt og trenger ikke å skrelles.

Mange bruksområder

Poteten har en så nøy­tral smak at den kan kom­bineres med det meste. Den kan kokes hel (eller delt), damp­kokes, du kan lage potet­mos, potet­stappe, potet­grateng med fløte, pommes frites, steke den i terninger eller båter. I til­legg kan den kokes og brukes kald eller lun i en rekke salater, med majones­basert dress­ing eller dress­ing av eddik og mye, mye mer. Potetlefs­er er kjem­pe­godt, og har du kok­te poteter til overs, kan du lage en deilig pytt-i-panne med stek­te potet­biter.  Frukt.no har fak­tisk mer enn 200 opp­skrifter med potet, så der finner du sikkert noe som fris­ter. Alfa­betisk over­sikt over potet­sorter og bruk­som­råde finner du på denne siden.

Per­son­lig lik­er jeg koke­faste poteter veldig godt, gjerne servert med litt smeltet smør eller kry­d­der­smør på. Jeg bruk­er også air­fry­er til pommes frites, potet­båter og ovnsstek­te poteter.

Ikke oppbevar poteter på benken

Poteter skal ikke opp­be­vares i kurv på kjøkken­benken, da blir de grønne.

Oppbevaring

Poteter skal ikke ligge lyst, da kan de utvikle giftige glyko­lakaloi­der. De skal ligge mørkt og kjølig, ideelt rundt 5–6 grad­er, da utvikler de ikke groer så raskt. Har du en kjølig kjeller eller bod er det per­fekt, hvis ikke er kjøleskap bedre enn rom­stem­per­atur. Ikke kjøp poteter i løsvekt og la dem ligge å slenge på kjøkken­benken i en gjen­nom­sik­tig plas­t­pose, bruk heller en papir­pose til matavfall å opp­be­vare dem i. Har du kjøpt poteter i løsvekt og skal bruke dem i løpet av få dager, kan de fint opp­be­vares på kjøkkenet. Fuk­tige poteter kan råtne etter en tid, så sørg for at det ikke er fukt i posen du lagr­er dem i.

Har potetene beg­y­nt å få groer, er de fort­satt fullt bruk­bare. Men etter hvert som groene vokser, blir poteten myk og skrumper inn. Da er den vanske­lig å skrelle, men er likev­el kurant å spise.

Grønne parti­er på potet: Poteter som har fått mye lys, blir grønne. Det skyldes klo­ro­fyll. Mange butikker har der­for lokk over potetkassene når de sel­ger løsvekt. Hvis far­gen bare er på over­fla­ta, kan du skjære det vekk med noen mil­lime­ters mar­gin og bruke resten. Er poteten gjen­nomgående grønn, skal den kastes. Hvis det er store mengder glyko­lal­ka­loi­der i poteten blir den besk og bit­ter på smak. Ofte finnes disse alka­loidene på samme sted som klo­ro­fyl­let (de grønne områdene).

Dyrke selv

Poteter er også en av de enkleste grønnsak­ene å dyrke selv, du trenger bare en pallekarm eller en flekk av gress­ple­nen. Du får kjøpt set­tepoteter om våren, og leg­ger dem til gro­ing i april. Selv om det skulle bli litt skurv på potetene, er ikke dette farlig og du får stort sett gode avlingsre­sul­tater hvis du husker å vanne. Noe for kjøkken­hagen din neste år?

EGNE ERFARINGER: Jeg har dyr­ket flere sorter poteter på fri­land og i pallekarmer, blant annet sortene Sar­po Mira og Peik, og tidlig­poteter som Solist og Has­sel med gode resul­tater. Jeg bruk­er gressklipp rundt potet­plantene og slip­per da å hyppe over med jord. Jeg leg­ger på nytt gressklipp gjen­nom som­meren, og er laget tykt nok blir heller ikke potetene grønne slik mange tror.

 


Mer info:

Slik kok­er du melne poteter

Opp­skrift: 200 opp­skrifter med potet hos Frukt.no

Les også: Smart måte å dyrke poteter på

Poteter skal lagres mørkt og kjølig (Matportalen.no)

Redaktør for Spiselig.info

2 kommentarer

  1. Uten potet­prestenes forkyn­nelse på 1800-tal­let, som han­dlet mer om poteter enn Gud, ville det nok tatt lengre tid før poteten ble pop­ulær her hjemme. De hadde nok ikke vært like ivrige hvis de hadde skjønt at poteten skulle bli en vik­tig råvare til pro­duk­sjon av brennevin…

Skriv en kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


8 + twenty =