Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Slik lurer matprodusentene oss

Unngå disse fellene når du handler mat

[ Lesetid: 5 min­ut­ter ]

Mat­bu­tikkene og mat­pro­dusen­tene har flere jokere i ermet når det gjelder å lure oss når vi han­dler mat. Hvilke av disse 5 trik­sene lar du deg lure av?

Bakerivarer

Ekte nys­tekt brød hos bak­eri­et. Så langt unna butikkbrød det er mulig å komme. Foto: Andrew Gerken/Pixabay

1. «Nybakt» brød

Mmmm, det luk­ter herlig nys­tekt brød og boller. Og magen rum­ler. De nys­tek­te brø­dene er der­i­mot ikke så nye som vi tror. Det står selvsagt ingen bak­er på bakrom­met og svinger sur­deigen. Bake­varene kom­mer halvstek­te og fryste til butikken, der de tines og stekes fer­dig etter behov.

Meto­den het­er «Bake off», og de halvstek­te brø­dene pro­duseres i land som Litauen, Polen, Frankrike, Tysk­land og sjokkfry­ses slik at aldring­spros­essen stoppes, avs­lørte VG for et par år siden da de testet brø­dene. Samme artikkel kan fortelle at flere super­marked­kjed­er innrøm­mer at meto­den gjør at brø­dene kan holde seg opp­til ett år. Brødet som luk­ter så him­mel­sk nys­tekt, kan der­for være pro­dusert et sted i Europa for et år siden. Selv om brødet het­er «Steinovns­bakt flerko­rn­brød» er jeg redd det aldri har sett snurten av en steinovn.

Mange av disse pro­duk­tene er heller ikke de sunneste, og kan også være tilsatt enzymer eller mel­be­han­dlingsmi­dler (E300, asko­rbin­syre) som gir deigen mer volum eller lengre hold­barhet.

Løs­ning: Styr unna butikkbak­te brød, spe­sielt hvis det ikke er mulig å se varefakta/ingrediensliste. Sjekk embal­las­jen nøye for grovhet, mel­b­land­ing osv., og velg norske pro­dusen­ter og bak­erier. Bak brød selv, da vet du nøyak­tig hva du spis­er.

2. «Nypresset», «ferskpresset» eller «premium» juice

Det står ingen i butikken og press­er appelsin­er for harde livet og øser over på papp så du kan ha fer­sk juice til søndags­frokosten. Regelver­ket gir ingen konkrete defin­isjon­er på hva som kan kalles «fer­sk» juice, annet enn den sed­van­lige merk­ing skal ikke være ville­dende. Hvis juicen er laget av kon­sen­trat, har vært fryst eller pas­teuris­ert er det juks å kalle den fer­sk eller nypres­set. Pas­teuris­er­ing brukes blant annet for å for­lenge hold­barheten, og i pros­essen varme­be­han­dles juicen som øde­leg­ger enzymene i juicen sam­tidig som min­er­al- og vit­a­mininnhold­et synker.

- Pas­teuris­ert butikkjuice er rett og slett død juice, mens den du press­er selv er lev­ende og full av livskraft, sier tidligere ernæringsråd­giv­er Cari­na Hultin Dahlman til Tara. Hun hold­er fore­drag og har skrevet bok om juic­ing. TV2 skriv­er at butikkjuicen kan ha vært fros­set i opp­til et år. I Sverige har Trop­i­cana lov til å kalle juicen sin for fer­sk­pres­set, selv om den har vært fros­set i ti-tolv måned­er. I Norge het­er samme juice pre­mi­um.

Da det ble lov å kalle juicer som har vært frosne for fer­sk­pres­set, skiftet de virke­lig fer­sk­pressede juicene navn til nypres­set. Trop­i­cana, som ikke lager juice av kon­sen­trat, reklamer­er på sine norske hjemmesider med at appelsinene press­es innen 24 timer etter plukking. Hvor lenge siden er det, til du står der med pap­pen i hån­da? Det blir som om pro­dusen­tene av bake off brø­dene skulle skryte av at brød­deigen ble satt 24 timer etter kor­net ble høstet. At brø­dene så blir halvstekt og fryst i mange måned­er, er en helt annen sak. Trop­i­cana pas­teuris­er­er også sine juicer. Trop­i­cana er for­resten ett av merkene til det bit­telille sel­skapet Pep­si­Co, som eier Pep­si, Lay’s potet­gull, Lip­ton og andre kjente vare­merk­er.

Og du, den juicen du ser i plas­t­beger hos f.eks Espres­so House, er såkalt pre­mi­umjuice.

Løs­ning: Press juicen selv. Med en jui­ce­presse går det raskt å presse juice til hele fam­i­lien — det er også lov å bruke fruk­tkjøt­tet.

Hjemmelaget, mener Orkla. Nei, mener Mattilsynet.

Hjem­me­laget, men­er Ork­la. Nei, men­er Mat­til­synet. Skjer­mdump fra Ork­la, og noen av de omtalte pro­duk­tene.

3. «Hjemmelaget» pizza, potetstappe og surkål

Grandiosa-piz­za, syl­tetøy, potet­stappe og surkål er blant pro­duk­tene indus­trik­jem­pen Ork­la lik­er å markeds­føre som «hjem­me­laget».

— Vi men­er det er ville­dende over­for for­bruk­erne å bruke begrepet «hjem­me­laget» når det er pro­dusert på fab­rikk, sier sek­sjon­ss­jef Ingvild Tøm­mer­berg Slet­ta i Mat­til­synet Indre Øst­fold og Fol­lo til Aften­posten i jan­u­ar. Mat­til­synet men­er bruken av ordet hjem­me­laget er ville­dende. Ork­la har anket, og har blant annet brukt føl­gende argu­men­tasjon: Ork­la beg­y­nte å bruke «hjem­me­laget» om syl­tetøyet i 1997. Mer om syl­tetøyet kan du lese her.

Videre har, i følge Aften­posten, Ork­la opplyst til Mat­til­synet at «Grandiosa Vår hjem­me­lagede» ble val­gt for­di den er firkan­tet, har gripekant og rike­lig med fyll. Potet­stap­pen er «hjem­me­laget» for­di den er laget av ekte potet, og ikke pul­ver, men­er Ork­la. Nora hjem­me­laget potet­mos het­er hjem­me­laget for­di den er fryst og laget av poteter, mens andre potet­moser er laget av pul­ver. Sam­tidig oppl­yser Ork­la Foods Norge at de men­er bruk av logoene Stab­bu­ret og Nora tydelig vis­er at pro­duk­tene er pro­dusert i fab­rikk.

— Vi har tilgo­de å høre fra en for­bruk­er som tror disse pro­dukene er laget hjemme på et kjøkken, der­for er det feil å kalle dette ville­dende markeds­føring. Vår bruk av hjem­me­laget er en refer­anse til smak og ikke pro­duk­sjon­s­me­tode, sier Stokken.

Joda, de fleste skjøn­ner nok at pro­duk­tene ikke er hjem­me­laget. Prob­lemet er bare at argu­mentene om at smak skal være god nok grunn til å kalle pro­duk­tet hjem­me­laget, fall­er på sin egen urime­lighet. I alle fall hvis du har laget piz­za selv!

4. «Røkt» mat

Røkt skinke, bacon eller annen røkt mat er veldig godt. Men hvem gid­der vel å ta seg bryet med å røyke pro­duk­tet skikke­lig? Da er det mye enklere å tilsette røyks­mak i pro­duk­tet, gjerne sam­men med vann som pumpes inn, og vips kan du selge pro­duk­tet som røkt — eller bare bruke røyks­mak­en som erstat­ning for man­glende råvar­er. Se på pakken om det står «røykaro­ma» med bitte små bok­staver, da vet du at det er bare juks.

Findus' ekte spanske paella.

Find­us’ ekte spanske pael­la. Skjer­mdump.

5. Rester fra industrien på tilbud

Kjøpe mid­dag? Se nøye på ingre­di­enslista på fer­dig­mat­pakkene med glansede bilder på for­si­den, enten du står over frysedisken eller kjøledisken. I mid­da­gen kan det skjule seg råvar­er av lav kvalitet som pakkes pent inn i saus, kry­dres godt og selges bil­lig. Hvis ingre­di­enslista ser ut som en over­sikt over kje­mi du ikke skjøn­ner noe av, i kom­bi­nasjon med sta­bil­isator­er, stivelse, hvete­fiber, aro­ma, ekstrak­ter, vann, store mengder salt osv. er det god grunn til å være skep­tisk.

Et til­feldig eksem­pel fra en velk­jent pro­dusent: Find­us Food ser­vices (storkjøkken) sin «Ekte spanske pael­la» på bildet over, som ville fått de fleske span­jol­er til å hyle. Hør bare her — og legg merke til sukker­type­ne:

Kokt ris 52% (her betaler du for ris, med andre ord),
ren­skårne filet­biter av Alas­ka Pol­lock (Ther­a­gra chalcogram­ma) 8%,
vann,
tomater,
stekt kylling­bryst 6% (kylling­bryst, drue­sukker, ris­mel, salt, palme­ol­je),
stekt løk (løk, rap­sol­je),
chori­zopølse [svinekjøtt, stor­fekjøtt, stor­fe­fett, salt, drue­sukker, kry­d­der (bl.a. hvitløk, papri­ka), kry­d­derek­strakt, antiox­i­dant (E301), kon­server­ingsmid­del (E250), bak­teriekul­tur],
ert­er,
rek­er 3,5%, (det er så lite rek­er og fisk at det trengs BÅDE rekearo­ma og fiskearo­ma for å få futt i smak­en)
papri­ka,
salt,
melke­sukker,
kry­d­der,
fiskeek­strakt,
stivelse,
drue­sukker,
hvitløk,
løk,
aro­ma,
farge (paprikaek­strakt, gurke­meieek­strakt),
sukker,
rekearo­ma,
fiskearo­ma,
gjærek­strakt,
røykaro­ma.

God mid­dag!

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar

Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul