Kompostering kan gjøres på flere måter. Varmkompostering av matavfallet gir deg god kompostjord til slutt. Og du kan selvsagt blande inn hageavfall i matavfallet.
Effektiv varmkompostering får du ved bruk av en egnet, isolert kompostbinge. Det er mange binger på markedet, sjekk gjerne på nett og i Facebookgrupper hvilke som andre er fornøyd med. Bingene er kostbare, de koster fra 1500–6000 kroner. Du trenger en binge som tar 40–60 liter avfall per person i husholdningen. Framtiden i våre hender har oppskriften på hvordan du bygger din egen binge.
Kommer varmkomposten opp i riktig temperatur, er den en fin måte å kompostere på. Bingen lukter ikke hvis alt går bra, og skadedyr klarer ikke å ta seg inn i den.
Strø skaper balanse
En binge bygges opp med et grovt kvistlag i bunnen for å gi luft, deretter tømmes matavfall (og hageavfall hvis du har) i bingen sammen med kompoststrø. Som ved bokashi er bruk av strø viktig for å skape riktig forhold i bingen. Strøet til varmkompost-dunker er gjerne bark/flis/spon som tar opp fukt. Ofte brukes en del strø til tre deler avfall. Har du kompostkvern, eller kjenner en nabo som har, kan du kverne opp kvist selv og har dermed god tilgang på strø.
Hver gang du tømmer nytt avfall i dunken, må du bruke strø. Det må være en god balanse mellom alt grønt avfall som er nitrogenrikt, og karbonrikt avfall (kvister, flis, papir) for at temperaturen øker og prosessen starter. Er det for lite eller for mye av det ene i forhold til det andre, stanser prosessen.
Fordelen med en stor varmkompostbinge i hagen, er at du selvsagt kan kompostere hageavfall i den også. Temperaturen holdes oppe ved at luft tilføres. Den betyr at komposten må vendes, gjerne en gang i uka. Det tar 2–5 måneder å få varmkompost klar til bruk (ettermodning). Med hjemmekompostering kan du omdanne 50–100 kg avfall og få 30–40 kilo flott kompost. (Les tips hos FiV)
Les naturvernforbundets Håndbok i hjemmekomposering (PDF)
Markkompost (Vermikompost)
Et lite sidespor: De litt viderekomne kan prøve seg på markkompost inne eller ute. Dette er kjøkkenavfall som brytes ned ved hjelp av mark, lagvis i en kasse (binge) eller bøtter. Markkompost må ses etter og fylles på jevnlig, det må være god balanse mellom mark og avfall. Fordelen er at sluttproduktet er ferdig jord, i motsetning til bokashi trenger den ikke «etterbehandling». Prosessen tar naturligvis litt tid (avhenger også av hvor mange mark du har i aksjon).
Det er mulig å gå kurs i markkompostering, sjekk for eksempel Gruten.no
Varmkompost etter Berkeley-metoden
For to år siden startet jeg med varmkompostering etter «Berkeley-metoden». Jeg skriver på en egen detaljert veiledning om denne. Poenget med den er å samle større mengder avfall samtidig, der det er god balanse mellom karbonrikt avfall (kvist, flis, papir) og nitrogenrikt avfall (ferske blader, grønt matavfall, ugress, gress) som legges finkuttet i tynne lag i en isolert pallekarm 4 «etasjer» høy.
Den store fordelen er at det går raskt – fra du har lagt komposthaugen til ferdig kompost tar det bare 18 dager! Denne metoden kommer raskt opp i høye temperaturer, mellom 55–65 grader er vanlig (jeg har vært oppe i 72 grader) hvilket gjør at ugress også kan legges i komposten.
Utfordringen er at du trenger mye avfall samtidig, hvilket krever en del planlegging og forarbeide. Materialet skal gjerne være smått, hvilket gjør at kompostkvern eller store mengder flis anbefales. Deretter skal den, når den når rett temperatur etter 4–5 dager, vendes annenhver dag resten av 18-dagers perioden. Den originale Berkeleymetoden er bare en haug med presenning under/over, mens jeg foretrekker isolerte pallekarmer av ulike årsaker. Fordeler? Du trenger ikke kjøpe strø eller andre hjelpemidler på noe tidspunkt senere (det kan hende du må vanne den litt).
Hvilken kompostmetode passer deg?
Alle metoder krever en investering, enten det er bøtter til bokashi eller egenkonstruerte binger, samt strø eller materiale til binger. Materialer kan fås rimelig på Finn.no, jeg har selv kjøpt en haug pallekarmer for noen hundrelapper og laget kompostbinger av disse.
Varmkompostbinger av god kvalitet kan være dyrt. Noen steder kan du få støtte til kjøp av utstyr, sjekk med ditt lokale renovasjonsselskap eller kommunen. Andre steder gir ikke støtte i det hele tatt, men anbefaler at du leverer inn hageavfallet og kildesorterer matavfall.
Ofte kan du få – eller få kjøpt rimelig – ferdig jord laget på slikt hageavfall fra gjenvinningsstasjonen. Etter min erfaring er det store kvalitetsforskjeller på denne, og den kan fort bli utsolgt. Dessverre inneholder den ofte lite organisk avfall og mye sand, og er ikke spesielt god alene uten tilskudd av f.eks kugjødselkompost. Men er ikke kompostering noe for deg, er jord fra gjenvinningstasjonen et alternativ til sekker med jord og kompost.
Mer informasjon: BIR har en fin innføring i hjemmekompostering her.(PDF)
Les om Bokashi — fermentering av matavfall
