Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

Varmkompostering av matavfall gir god kompostjord

Kompostering av matavfall

[ Lesetid: 4 min­ut­ter ]

Kom­pos­ter­ing kan gjøres på flere måter. Varmkom­pos­ter­ing av matavfal­l­et gir deg god kom­postjord til slutt. Og du kan selvsagt blande inn hageav­fall i matavfal­l­et.

matavfall blir kompost

Ikke kast matavfal­l­et, lag kom­post! Du kan blande inn hageav­fall i bin­gen også.

Effek­tiv varmkom­pos­ter­ing får du ved bruk av en egnet, isol­ert kom­post­binge. Det er mange binger på markedet, sjekk gjerne på nett og i Face­book­grup­per hvilke som andre er fornøyd med. Bin­gene er kost­bare, de koster fra 1500–6000 kro­ner. Du trenger en binge som tar 40–60 liter avfall per per­son i hush­old­nin­gen. Framti­den i våre hen­der har opp­skriften på hvor­dan du byg­ger din egen binge.

Kom­mer varmkom­posten opp i rik­tig tem­per­atur, er den en fin måte å kom­postere på. Bin­gen luk­ter ikke hvis alt går bra, og skad­edyr klar­er ikke å ta seg inn i den.

Strø skaper balanse i bingen

En binge bygges opp med et grovt kvist­lag i bun­nen for å gi luft, deretter tømmes matavfall (og hageav­fall hvis du har) i bin­gen sam­men med kom­post­strø. Som ved bokashi er bruk av strø vik­tig for å skape rik­tig forhold i bin­gen. Strøet til varmkom­post-dunker er gjerne bark/flis/spon som tar opp fukt. Ofte brukes en del strø til tre del­er avfall. Har du kom­postkvern, eller kjen­ner en nabo som har, kan du kverne opp kvist selv og har dermed god til­gang på strø.

Hver gang du tøm­mer nytt avfall i dunken, må du bruke strø. Det må være en god bal­anse mel­lom alt grønt avfall som er nitro­gen­rikt, og kar­bon­rikt avfall (kvis­ter, flis, papir) for at tem­per­a­turen øker og pros­essen starter. Er det for lite eller for mye av det ene i forhold til det andre, stanser pros­essen.

Forde­len med en stor varmkom­post­binge i hagen, er at du selvsagt kan kom­postere hageav­fall i den også. Tem­per­a­turen holdes oppe ved at luft til­føres. Den betyr at kom­posten må vendes, gjerne en gang i uka. Det tar 2–5 måned­er å få varmkom­post klar til bruk (etter­mod­ning). Med hjem­mekom­pos­ter­ing kan du omdanne 50–100 kg avfall og få 30–40 kilo flott kom­post. (Les tips hos FiV)

Les naturvern­for­bun­dets Hånd­bok i hjem­mekom­poser­ing (PDF)

Markkompost (Vermikompost)

Et lite sidespor: De litt viderekomne kan prøve seg på markkom­post inne eller ute. Dette er kjøkke­nav­fall som brytes ned ved hjelp av mark, lagvis i en kasse (binge) eller bøt­ter. Markkom­post må ses etter og fylles på jevn­lig, det må være god bal­anse mel­lom mark og avfall. Forde­len er at sluttpro­duk­tet er fer­dig jord, i mot­set­ning til bokashi trenger den ikke «etter­be­han­dling». Pros­essen tar naturligvis litt tid (avhenger også av hvor mange mark du har i aksjon).
Det er mulig å gå kurs i markkom­pos­ter­ing, sjekk for eksem­pel Gruten.no

Varmkompost etter Berkeley-metoden

For to år siden startet jeg med varmkom­pos­ter­ing etter «Berke­ley-meto­den». Jeg skriv­er på en egen detal­jert veiled­ning om denne. Poenget med den er å sam­le større mengder avfall sam­tidig, der det er god bal­anse mel­lom kar­bon­rikt avfall (kvist, flis, papir) og nitro­gen­rikt avfall (ferske blad­er, grønt matavfall, ugress, gress) som legges finkut­tet i tynne lag i en isol­ert pallekarm 4 «etas­jer» høy.

Den store forde­len er at det går raskt – fra du har lagt kom­posthau­gen til fer­dig kom­post tar det bare 18 dager! Denne meto­den kom­mer raskt opp i høye tem­per­a­tur­er, mel­lom 55–65 grad­er er van­lig (jeg har vært oppe i 72 grad­er) hvilket gjør at ugress også kan legges i kom­posten.

Utfor­drin­gen er at du trenger mye avfall sam­tidig, hvilket krev­er en del plan­leg­ging og forar­bei­de. Mate­ri­alet skal gjerne være smått, hvilket gjør at kom­postkvern eller store mengder flis anbe­fales. Deretter skal den, når den når rett tem­per­atur etter 4–5 dager, vendes annen­hver dag resten av 18-dagers peri­o­den. Den orig­i­nale Berke­leymeto­den er bare en haug med pre­sen­ning under/over, mens jeg fore­trekker isol­erte pallekarmer av ulike årsak­er. Fordel­er? Du trenger ikke kjøpe strø eller andre hjelpemi­dler på noe tid­spunkt senere (det kan hende du må vanne den litt).

Hvilken kompostmetode passer deg?

Alle metoder krev­er en invester­ing, enten det er bøt­ter til bokashi eller egenkon­struerte binger, samt strø eller mate­ri­ale til binger. Mate­ri­aler kan fås rimelig på Finn.no, jeg har selv kjøpt en haug pallekarmer for noen hun­drelap­per og laget kom­post­binger av disse.

Varmkom­post­binger av god kvalitet kan være dyrt. Noen sted­er kan du få støtte til kjøp av utstyr, sjekk med ditt lokale ren­o­vasjon­s­sel­skap eller kom­munen. Andre sted­er gir ikke støtte i det hele tatt, men anbe­faler at du lev­er­er inn hageav­fal­l­et og kildes­orter­er matavfall.

Ofte kan du få – eller få kjøpt rimelig – fer­dig jord laget på slikt hageav­fall fra gjen­vin­ningsstasjo­nen. Etter min erfar­ing er det store kvalitets­forskjeller på denne, og den kan fort bli utsol­gt. Dessverre innehold­er den ofte lite organ­isk avfall og mye sand, og er ikke spe­sielt god alene uten tilskudd av f.eks kugjød­selkom­post. Men er ikke kom­pos­ter­ing noe for deg, er jord fra gjen­vin­ningstasjo­nen et alter­na­tiv til sekker med jord og kom­post.

Mer infor­masjon: Naturvern­for­bun­det har en fin inn­føring i hjem­mekom­pos­ter­ing her; Ren Jord.


Les om Bokashifer­menter­ing av matavfall

Annonse

Legg gjerne inn en kommentar

Vis
Del på Facebook
Del på Twitter
Pin til Pinterest
Del på Reddit
Skjul